NKRF.no har bedt professor Bjarne Jensen i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark utdype nærmere hva disse studieplanene består i.
For det første hva vil innholdet i studiet være?
Høgskolen i Hedmark har gjennom noen år hatt et masterstudie i offentlig ledelse og styring i samarbeid med Universitetet i Karlstad. I forbindelse med at det søkes om norsk godkjenning av dette studiet er det utviklet en spesialisering rettet spesielt mot økonomifagene, dvs. budsjett/regnskap og finans-/formuesforvaltning. Det tilbys både en erfaringsbasert master på 90 studiepoeng og en dybdemaster på 120 studiepoeng.
Det overordnede målet for masterprogrammene er at kandidatene i en lederfunksjon kan oppfylle omverdenes krav til lederskap innenfor komplekse velferdssamfunn. Samtidig skal de beherske økonomistyring og økonomifag som regnskap og finansiering. De forstår politiske prosesser og handler i forhold til dem.
Studiet er bygget rundt tre obligatoriske hovedemner, økonomifag, statsvitenskap og organisasjonsfag og metodefag. Den avsluttende masteroppgaven er på henholdsvis 30 studiepoeng på erfaringsbasert master og 45 studiepoeng på dybdemasteren.
Masterstudiet vil være en del av det ordinære studietilbudet ved høgskolen, men legges opp slik at det kan tas ved siden av jobb. Studiet er samlingsbasert med fire samlinger fra torsdag til lørdag per semester og kan tas over tre år. Mellom samlingene vil det være lagt opp til arbeidskrav med veiledning og tilbakemelding på utførte arbeidsoppgaver.
Hva innebærer en erfaringsbasert master og hva er forskjellen med den og dybdemasteren?
Studiet tilbys både som en erfaringsbasert master på 90 studiepoeng og en dybdemaster (vitenskapelig master) på 120 studiepoeng. Den erfaringsbaserte masteren passer spesielt for de som har, eller er på veg mot, ledende stilling, og som vil bygge på sin universitets- eller høgskoleutdanning. For disse er masterprogrammet en mulighet til å videreutvikle sin realkompetanse og få formalisert kompetanse på et høyere nivå. Dybdemasteren kvalifiserer for senere utdanning på PhD-nivå (doktorgradsnivå).
For å bli tatt opp på masterprogrammet må kandidatene ha utdanning på bachelornivå. For opptak til den erfaringsbaserte masteren kreves det i tillegg minst to års relevant arbeidserfaring. Det kan også gis dispensasjon for kravet om bachelornivå. Det krever imidlertid særskilt vurdering.
Det finnes også andre studietilbud på masternivå rettet inn mot kommunal administrasjon. Hva er forskjellen på dette studiet og andre tilbud?
Den viktigste forskjellen er at det i dette studietilbudet er lagt mer vekt på økonomi og regnskapsfagene. Dette er den første masteren som har en så klar spesialisering mot økonomifagene, noe som tidligere har manglet på masternivå.
Med denne fordypningen i økonomifagene gjør studiet kandidatene spesielt godt kvalifisert til lederstillinger innen økonomi i kommunal sektor. God økonomiforståelse er imidlertid viktig for ledere på alle nivåer i kommunene, og siden kandidatene også får med seg ledelsesfagene vil de også være godt kvalifisert for lederstillinger på andre områder, for eksempel rådmannsjobber.
Offentlig regnskap er et av de obligatoriske hovedemnene. Med et tilbud i kommuneregnskap på masternivå er det naturlig å spørre om det ligger noen utviklingsperspektiv til grunn for studiene i offentlig regnskap?
Studiet er internasjonalt forankret og utviklingen innen offentlig regnskap både internasjonalt og i Norge vil være en viktig del av studiet.
Fokus vil ligge både på styringssiden og kontrollelementet, og da med utgangspunkt i politisk styrte organisasjoner. I studiet fokuseres det på de spesielle utfordringer som ligger i at politiske organisasjoner som kommuner styres gjennom politiske bevilgninger nedfelt i kommunens årsbudsjett, samt det forhold at kommunene har som mål å yte velferdstjenester og ikke oppnå økonomiske resultater.
Studiet skal gjøre studentene i stand til å utvise en kritisk forståelse av regnskapene og vil legge vekt på å drøfte fordeler og ulemper med alternative regnskapssystemer for kommunal forvaltning.
Masteroppgaven er også sentral i denne sammenheng, da det er forutsatt at denne skal ta utgangspunkt i faktiske problemstillinger i den kommunale hverdagen.
Når er studiestart og søknadsfrist for dette studiet?
Det legges opp til at studiestart vil være i månedsskiftet august/september 2009. Søknadsfristen vil være i slutten av mai, og nærmere informasjon vil etter hvert bli tilgjengelig på høgskolens nettsider.