Forskriften, med det fulle navnet forskrift av 7. juni 2019 nr. 714 om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. er i hovedsak i samsvar med høringsutkastet fra desember 2018. Her gis en kort omtale av forskriften, og noen sentrale endringer sammenlignet med høringsutkastet.
Les også: Ny budsjett- og regnskapsforskrift på høring (Kommunerevisoren)
Budsjett- og regnskapsforskriften gir regler om både økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning og gjelder for kommuner/fylkeskommuner, kommunale foretak (KF), interkommunale politiske råd (IPR) og kommunale oppgavefellesskap (KO) og lånefond.
Forskriften gjelder fra 2020, slik at årsbudsjettet for 2020 og økonomiplanen for 2020-2023 skal vedtas etter den nye kommuneloven og forskriften, mens regnskapet for 2019 skal avlegges og vedtas i tråd med dagens regler.
Kapittel 2 Skillet mellom drift og investering
Forskriften definerer hva som skal føres i henholdsvis drift og investering. Det er gjort noen justeringer i ordlyden, som bl.a. klargjør at utgifter knyttet til salg av anleggsmidler fremdeles kan føres i investering.
Etter flere innspill i høringsuttalelsene om uheldige konsekvenser for utlån som normalt finansieres over driftsbudsjettet, har departementet snudd.
I høringsutkastet var det foreslått at alle typer utlån skulle føres i investeringsregnskapet. Etter flere innspill i høringsuttalelsene om uheldige konsekvenser for utlån som normalt finansieres over driftsbudsjettet, har departementet snudd. Sosiale utlån og næringsutlån finansiert av løpende inntekter, skal som i dag føres i driftsregnskapet, jf. § 2-7. Mottatte avdrag på slike utlån skal tilsvarende inntektsføres i driftsregnskapet.
Kapittel 3 Klassifisering og måling av eiendeler og gjeld mv.
Reglene om klassifisering og måling viderefører i hovedsak dagens regler. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld skal måles etter henholdsvis laveste og høyeste verdis prinsipp, jf. § 3-3. Mens det er gitt særskilte regler for markedsbaserte finansielle omløpsmidler og ved sikring.
De «snudde» avskrivningsreglene som var foreslått er vedtatt, slik at det må gjøres en faktisk vurdering av utnyttbar levetid for det enkelte anleggsmiddel. Lineære avskrivninger vil være hovedregelen, men det kan fravikes i samsvar med god kommunal regnskapsskikk.
Det er ventet at dekomponering vil bli nærmere regulert i god kommunal regnskapsskikk.
I likhet med høringsutkastet gir den fastsatte forskriften en mulighet til å dekomponere større varige driftsmidler, slik at hver del avskrives for seg. Det er ventet at dekomponering vil bli nærmere regulert i god kommunal regnskapsskikk.
Kapittel 4 Avslutning av årsregnskapet
Kapittel 4 er betydelig omstrukturert sammenlignet med høringsutkastet. Dette er i samsvar med NKRFs høringsuttalelse. De konkrete reglene er imidlertid uendret, og innebærer i korte trekk at driftsregnskapet, etter gjennomførte strykninger, salderes mot disposisjonsfond. Investeringsregnskapet salderes etter nærmere angitte regler mot ubundne investeringsfond.
Kapittel 5 Obligatoriske oppstillinger og opplysninger i økonomiplanen, årsbudsjettet og regnskapet mv.
Forskriften regulerer følgende budsjett- og regnskapsoppstillinger:
- Bevilgningsoversikter – drift, § 5-4
- Bevilgningsoversikter – investering, § 5-8
- Økonomisk oversikt etter art – drift, § 5-6
- Oversikt over gjeld og andre vesentlige langsiktige forpliktelser i økonomiplanen og årsbudsjettet, § 5-7
- Balanseregnskapet, § 5-8
- Oversikt over samlet budsjettavvik og årsavslutningsdisposisjoner, § 5-9
Sammenlignet med høringsutkastet er det gjort noen endringer i økonomisk oversikt drift. Videre er høringsutkastets økonomiske oversikt investering i endelig forskrift benevnt bevilgningsoversikt. Bevilgningsoversikt drift er betydelig endret, og kan på mange måter minne om økonomisk oversikt, ved at den bl.a. viser netto driftsresultat. Det er ikke krav om at den artsinndelte oppstillingen i økonomisk oversikt – drift vedtas sammen med budsjettet. Den kan i stedet, i likhet med dagens regler, utarbeides i etterkant.
Bevilgningsoversikt drift er betydelig endret, ...
Forskriften opprettholder den betydelige utvidelsen av forskriftsbestemte noter. Notekravene er imidlertid fordelt på flere paragrafer, gruppert tematisk. Forskriften inneholder imidlertid de samme kravene som høringsutkastet gjorde, med et par unntak som må antas å fanges opp av det generelle kravet til å opplyse om vesentlige forhold, jf. § 5-15.
Kapittel 6 Særlige regler for kommunale og fylkeskommunale foretak
Kapittel 6 gir noen unntak og særlige regler for kommunale foretak, herunder noen særskilte noteopplysninger.
Kapittel 7 Særlige regler for kommunale og foretak som driver næringsvirksomhet
I høringsutkastet var det foreslått at det kun var KF, og som for en overveiende del driver kommersiell virksomhet, som kunne utarbeide årsregnskap etter regnskapsloven. Departementet har gått tilbake på dette, og etter den fastsatte forskriften er kriteriene for å følge regnskapsloven at foretaket driver næringsvirksomhet og at vedtektene til foretaket gir adgang til det. Forskriften angir ingen grense for hvor stor andel av foretakets virksomhet som må være næring, men det må trolig forstås slik at det vil ligge en del lavere enn høringsutkastets grense «overveiende del».
Kapittel 8 Særlige regler for interkommunale politiske råd og kommunale oppgavefellesskap
IPR og KO skal som hovedregel avlegge egne årsregnskap, uavhengig av om de er egne rettssubjekt eller ikke. Slike samarbeid, og som ikke er egne rettssubjekt, kan velge ikke å avlegge eget årsregnskap, dersom brutto driftsinntekter er mindre enn 5 millioner kroner og det er fastsatt i samarbeidsavtalen. Avlegges ikke eget særregnskap inngår samarbeidets inntekter og utgifter i årsbudsjettet og årsregnskapet til kontorkommunen.
Kapittel 9 Særlige regler for lånefond
Kapittel 9 gir særlige regler som gjelder for de kommunene som benytter seg av adgangen til lånefond.
Kapittel 10 Konsolidert årsregnskap for kommuner og fylkeskommuner
Det konsoliderte årsregnskapet skal bestå av kommunekassa, kommunale foretak og interkommunale samarbeid som er en del av kommunen som rettssubjekt. Konsolidert årsregnskap skal vise kommunen som én økonomisk enhet.
Konsolidert årsregnskap skal vise kommunen som én økonomisk enhet.
Høringsutkastet foreslo et unntak fra kravet om konsolidering for KF som avlegger regnskap etter regnskapsloven. Noe slikt unntak følger ikke av den endelige forskriften, noe som må ses i sammenheng med at flere foretak enn først foreslått kan avlegge årsregnskap etter regnskapsloven.
Lenke til den nye budsjett- og regnskapsforskriften: