Høringsutkastet til ny kontrollutvalgs- og revisjonsforskrift ble presentert i Kommunerevisoren nr. 2/2019.
Innledning
NKRF er positiv til at departementet har hatt som mål at forskriften skal være enkel og lett tilgjengelig med hensyn til struktur og språk, og støtter at hhv. dagens kontrollutvalgsforskrift og dagens revisjonsforskrift slås sammen til én forskrift. Prinsippet om færrest mulig gjentakelser av lovens bestemmelser i forskriften støttes også, dog med enkelte unntak som er nærmere omtalt nedenfor.
Departementet viser i høringsnotatet til det pågående arbeidet med ny revisorlov og framhever at dette også kan medføre behov for endringer i bestemmelsene om kommunal revisjon. NKRF støtter dette og peker på at dette f.eks. kan gjelde kvalifikasjonskrav og krav om etterutdanning for oppdragsansvarlig regnskapsrevisor.
Når det gjelder oppbyggingen av forskriften, mener NKRF det kan være hensiktsmessig å se nærmere på strukturen i kapittel 2 om krav til egen revisjon, valg og bytte av revisor og uttalelsesrett ved forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll.
Særskilte temaer
I høringsnotatet ber departementet om synspunkter på noen særskilte spørsmål, som er nærmere omtalt nedenfor.
Krav til egenvurdering av revisors uavhengighet
NKRF mener at den egenerklæringen som skal til kontrollutvalget, ikke bør omfatte alle revisors medarbeidere som er involvert i revisjonsoppdraget for kommunen. Nåværende bestemmelse om en årlig erklæring fra oppdragsansvarlig revisor, og som oppdateres ved behov, bør videreføres. Erklæringen kan imidlertid etter NKRFs mening gjerne suppleres med en beskrivelse av revisjonens interne rutiner for å sikre at uavhengighet fortløpende vurderes og ivaretas av de som deltar i det enkelte oppdraget.
Taushetsplikten for revisor og revisors medarbeidere
Unntaket fra taushetsplikten om at revisjonen kan gi opplysninger til skatteetaten om en persons forbindelser med kommunen eller fylkeskommunen – hvis dette er nødvendig for at skatteetaten skal kunne utføre sine kontrolloppgaver, videreføres. NKRF mener det bør vurderes om det skal være åpning for at også andre statlige tilsynsorgan, f.eks. Statens helsetilsyn, Fylkesmannen og NAV Kontroll, skal kunne orienteres hvis det avdekkes mulige straffbare forhold.
NKRF mener det bør vurderes om det skal være åpning for at også andre statlige tilsynsorgan, f.eks. Statens helsetilsyn, Fylkesmannen og NAV Kontroll, skal kunne orienteres hvis det avdekkes mulige straffbare forhold.
For å unngå all tvil om at oppdragsansvarlig regnskapsrevisor kan ivareta rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven, og ev. annen lovpålagt rapporterings- eller opplysningsplikt, foreslår NKRF et nytt ledd i paragrafen om uttak fra taushetsplikten:
- Taushetsplikten er ikke til hinder for at revisor ivaretar rapporterings- eller opplysningsplikt gitt i eller i medhold av lov.
Forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll
NKRF mener forskriften i større grad bør omtale og regulere gjennomføringen av forvaltningsrevisjon. I tillegg til at dagens kompetansekrav til oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor bør videreføres, bemerker NKRF at den oppdragsansvarlige må ha tilstrekkelig kompetanse til å ivareta den metodiske og faglige kvaliteten som følger av god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området. Kompetansekrav er også et viktig tiltak for å sikre en uavhengig og objektiv revisjon. NKRF viser i den sammenheng til at EUs revisjonsdirektiv nevner regler om revisors faglige kompetanse som en del av uavhengighetsreglene/etiske krav til revisjonen. Dette er like viktig i forvaltningsrevisjon som i regnskapsrevisjon.
NKRF mener forskriften i større grad bør omtale og regulere gjennomføringen av forvaltningsrevisjon.
Revisjonskriterier er det viktigste av de elementene som til sammen definerer forvaltningsrevisjon. NKRF mener derfor at bestemmelsen i gjeldende revisjonsforskrift § 7 andre ledd om å følge god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder samt etablere revisjonskriterier for det enkelte prosjekt, bør videreføres.
Kravet i gjeldende forskrift om årlig forvaltningsrevisjon foreslås ikke videreført. Ifølge lovgiver skal kravet om en plan for forvaltningsrevisjon, basert på en risiko- og vesentlighetsvurdering, sikre at det blir gjennomført treffende revisjoner. NKRF mener likevel at det i merknad til forskriften bør stilles krav om at det skal gjennomføres forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll.
I den nye kommuneloven er både kontrollutvalget og revisor gitt innsynsrett og rett til å foreta undersøkelser overfor virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen, dog kun med det som er nødvendig for å undersøke om kontrakten blir oppfylt. Det kan bli strid om hvilket innsyn og hvilke undersøkelser «som er nødvendig for å undersøke om kontrakten blir oppfylt» samt hva det vil si å utføre «oppgaver på vegne av kommunen». NKRF mener dette med fordel bør klargjøres i forskriften.
Kommentarer til enkeltbestemmelser
NKRF finner det naturlig at forskriften starter med kontrollutvalgets myndighet framfor en begrensning av denne (§ 1). I tillegg mener NKRF at det med fordel kan tas inn en presisering om at utvalgets kontrolltiltak ikke kun må avgrenses iht. det som følger av loven.
Det bør presiseres i merknader til forskriften at kontrollutvalgets forslag til budsjett uendret skal legges inn i kommunens totale årsbudsjett samt økonomiplanen (§ 2). Dette for å sikre at budsjettforslaget fra utvalget ikke blir forsøkt endret av den som blir kontrollert.
Kontrollutvalgets plikt til å uttale seg til kommunestyret om årsregnskapene og årsberetningene før formannskapet innstiller til vedtak, er tatt inn i den nye loven under kapittel 14 om økonomiforvaltning. NKRF mener at denne plikten, for helhetens og sammenhengens skyld, også tas inn i forskriften (§ 3).
NKRF foreslår en tilføyelse til bestemmelsen angående møteinnkalling om at innkallingen til møter i kontrollutvalget sendes kommunedirektøren til orientering (§ 6).
NKRF støtter forslaget om at myndigheten til å foreta ansettelse, suspensjon, oppsigelse og avskjed av revisjonens øvrige personale, legges direkte til revisjonens leder (§ 7).
I forslaget til § 8 brukes begrepet revisjon av «årsregnskaper og årsberetninger». Det virker unaturlig å si at årsberetningene revideres. Det er mer vanlig å tenke at revisjonen av årsregnskapet også omfatter en vurdering av nærmere angitte forhold ved årsberetningen. Begrepsbruken kan også være egnet til å misforstå. Spesielt andre ledd kan skape inntrykk av at revisjon av årsberetningen er et eget oppdrag. Andre ledd her kan også forstås slik at det kan velges en egen revisor for det konsoliderte regnskapet. NKRF mener at revisjon av konsolidert årsregnskap er en naturlig del av revisjonen av kommunens (kommunekassens) årsregnskap, og forskriftsteksten bør klargjøre dette.
NKRF mener at revisjon av konsolidert årsregnskap er en naturlig del av revisjonen av kommunens (kommunekassens) årsregnskap, og forskriftsteksten bør klargjøre dette.
§ 9 i høringsforslaget omhandler utpekning av oppdragsansvarlig for både regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll. NKRF mener det her bør presiseres at det er revisjonsenheten selv som utpeker oppdragsansvarlig revisorer.
Krav ved bytte av regnskapsrevisor er regulert i § 10. NKRF mener at bestemmelsen bør suppleres med et krav om at forrige revisor også har opplysningsplikt hvis ny revisor ber om opplysninger som har betydning for den framtidige revisjonen.
I merknadene til forslag til § 11 om regnskapsrevisors rett til å si fra seg et oppdrag, framkommer det at bestemmelsen er en videreføring av dagens revisjonsforskrift § 16. NKRF oppfatter imidlertid forslaget som en utvidelse, til også å omfatte når en kommune deltar i et interkommunalt revisjonssamarbeid. NKRF støtter en slik utvidelse.
NKRF mener at uttaleretten for eier i forbindelse med eierskapskontroll (§ 13) bør formuleres mer fleksibelt, og foreslår derfor at det er kommunen (ev. den eier som kontrollen er rettet mot) som får uttalerett ved eierskapskontroll. Det blir da opp til den enkelte kommune å avgjøre hvordan de vil organisere høringsprosessen.
En oppramsing av revisors nærstående er tatt inn i § 15 i forslaget om grenser for revisors tilknytning til den reviderte virksomheten. I merknadene framkommer det at oppramsingen er en videreføring av gjeldende lov (§ 79, andre ledd). NKRF oppfatter ikke at dette er tilfelle, men er enig i at gjeldende rett bør videreføres. Oppramsingen må i tilfelle suppleres med følgende:
- d) ektefelle eller samboer til revisorens slektninger i rett nedstigende linje
- e) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje til revisorens ektefelle eller samboer
I forbindelse med forskriftens ikrafttredelse (§ 20) mener NKRF det er behov for å avklare fra hvilket tidspunkt eierskapskontroll blir revisjon. Departementet har i ettertid foreslått dette i en annen høring – forskrift om overgangsbestemmelser til ny kommunelov.
Les hele NKRFs høringsuttalelse på: www.nkrf.no/nkrf-mener