Evaluering er et ord på manges lepper etter at den verste stormen har lagt seg. Nasjonalt har statsminister Erna Solberg varslet at regjeringen ønsker at en kommisjon skal granske både beredskapen og håndteringen av epidemien. I skrivende stund er verken mandatet eller medlemmene klare, men det vil garantert bli debatt om begge deler.
Lokalt vil det også komme krav og ønsker om evalueringer, og det vil være naturlig å bruke forvaltningsrevisjon som et redskap her.
Kontrollutvalget i Stavanger er allerede på ballen. De skal ta stilling til om de skal bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens håndtering av koronaepidemien, men tar endelig beslutning til spørsmålet først på neste møte (20.4.2020 sak 29/20).
For å skaffe rom for prosjektet, foreslår utvalget å utsette en annen, planlagt forvaltningsrevisjon.
Av et notat Rogaland Revisjon laget før første behandling i kontrollutvalget, går det fram at de mener en revisjon av koronaarbeidet vil kunne avhjelpe kommunen i en vanskelig situasjon. De skisserer tre aktuelle temaer: Håndteringen av smittesituasjonen, kostnadene den vil påføre kommunen og hvordan kommunen kan opprettholde et godt tjenestetilbud under nye og krevende økonomiske rammebetingelser.
De to første punktene hadde kommunedirektøren allerede tatt opp at han ønsket undersøkt. I kontrollutvalgets møte kom det to nye innspill til hva mandatet for prosjektet bør inneholde: Evaluering av krisehåndteringsfullmakten som ble vedtatt i bystyret 1. april, og av hvordan sårbare grupper – barn/ungdom/innvandrere – ble ivaretatt.
Revisjonens forslag til mandat er nå oppsummert i sju spørsmål som favner bredt, og omfatter organisering, tiltak og samarbeid med andre aktører. Før arbeidet for alvor setter i gang, blir det trolig spisset ytterligere. Men utgangspunktet er det beste: Å trekke lærdommer av kommunens arbeid under krisen, og å finne potensial for forbedring.
Men utgangspunktet er det beste: Å trekke lærdommer av kommunens arbeid under krisen, og å finne potensial for forbedring.
Trolig vil det alltid medføre et visst ubehag for kommunens ledere å bli kikket nøye i kortene av kommunerevisjonen og kontrollutvalget. Unnlatelsessynder i beredskapsarbeidet og feilsteg under selve krisehåndteringen kan komme for en dag.
Samtidig vil det være store forståelse for at det kan være slik. Alle sider ved en krise slik den vi har opplevd nå, var vel ingen fullt ut forberedt på, til tross for at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap hadde pandemi i toppsjiktet av sine krisescenarioer. Men kommunale ledere ønsker å forbedre seg der det måtte avdekkes svikt, og nettopp dette er poenget med en forvaltningsrevisjon.
Men kommunale ledere ønsker å forbedre seg der det måtte avdekkes svikt, og nettopp dette er poenget med en forvaltningsrevisjon.
Ved å gå inn tidlig, slik planen er i Stavanger, kan man høste erfaringer mens krisehåndteringen er friskt i minnet og kanskje i en viss grad pågår. Samtidig er det fornuftig å bruke tid til å utvikle temaene for revisjonen, etter hvert som man får mer innsikt i hendelsesforløpene.
Temaene vil trolig variere også dersom flere kommuner setter krisehåndteringen under lupen gjennom en forvaltningsrevisjon. Uansett er det naturlig å rette søkelyset særlig mot områder der man mistenker svikt eller mangler.
I praksis kan det bety at én kommune velger å undersøke om fullmakter ble vedtatt på en åpen og demokratisk måte, en annen om smittevernet ble godt nok ivaretatt på sykehjemmene, en tredje om tilgangen på smittevernutstyr var tilstrekkelig – for eksempel.
I mange tilfeller vil dette også innebære en evaluering av hvordan sentrale råd, vedtak og distribusjonskanaler fungerte for dem «på bakken» i kommunene og gi nyttig lærdom.
En rapport som viser god håndtering, mestring og kreativitet vil være hyggelig, men det er mest å lære av det som ikke gikk så bra.
____________________
Lenke til Kommunerevisoren nr. 3/2020: