Man kan spore lettelse blant folk over at tiltakene som ble innført i mars, nå oppheves eller reduseres. Samtidig må vi ikke glemme at hensikten med tiltakene var å redusere smitten, og å unngå overbelastning av helsevesenet vårt. Det har vi lykkes med så langt. Vi må imidlertid ikke glemme at mange har mistet sine kjære i denne tida, og ikke har fått tatt farvel med dem på en måte de selv syntes var tilfredsstillende.
Mye ble utsatt i denne perioden. Frist for avgivelse av revisjonsberetninger ble utsatt til 15. juni. Frist for kommunestyrets behandling av årsregnskapene ble utsatt til 15. september. Dette som eksempler på utsettelser relevant for oss som er opptatt av kommunal revisjon og kontroll. Går man inn på Stortingets eller Regjeringas hjemmesider, er det mange saker som handler om utsettelser. Og tenk på alle festivaler, konserter, seminarer, konferanser, kurs osv. som har blitt utsatt. Mange har jo også blitt avlyst.
Når man ser tilbake på det, føles det som om hele tilværelsen ble satt på vent 12. mars 2020. Det føltes som om selve livet ble utsatt.
Men det ble jo ikke det. Vi måtte bare leve på en annen måte – på jobb og i privatlivet. Og forhåpentligvis har vi lært noe også. Vi har erfart noe nytt, vi har gjort vante ting på nye måter, vi har brukt tida vår annerledes. Kanskje har vi lært noen kolleger eller andre bedre å kjenne – eller i hvert fall blitt kjent med dem på en annen måte. Paradoksalt nok, kan det være at mange har knyttet tettere bånd under koronakrisen enn det man hadde før.
Vi har erfart noe nytt, vi har gjort vante ting på nye måter, vi har brukt tida vår annerledes.
Så spørsmålet vi bør stille oss, både privat og profesjonelt, er: Hva har vi lært i denne perioden? Har vi lært noe vi kan ta med oss inn i den mer «normale» tilværelsen? Jeg tror det. Jeg tror vi har lært oss å gjøre noen oppgaver mer effektivt. For egen del vil jeg si at denne situasjonen har ført til hyppige digitale møter, noe som har gjort at kolleger og andre har blitt mer involvert i prosessene enn tidligere. Dette er positive erfaringer vi kan ta med oss videre.
Men: Vi har også lært hvor mye menneskelig kontakt betyr – for samhandling og trivsel. Fraværet av møtene i samme rom, og fraværet av den felles lunsjen, har kanskje lært oss å sette mer pris på arbeidsfellesskapet og samarbeidet mellom kolleger.
Så kanskje skal vi ikke se på det som en utsettelse, men som en nyttig erfaring vi alle har lært noe av?
Dessuten må vi være forberedt på at det kan komme flere smittetopper, og strenge tiltak kan bli gjeninnført. Da har vi i hvert fall noen erfaringer fra den tida vi har lagt bak oss, erfaringer vi kan dra nytte av.
Og til høsten skal vi ta igjen det tapte. NKRF vil ha fullt fokus på Stortingets behandling av revisorloven. Dette arbeidet var godt i gang da koronatiltakene ble innført, og vi må ta opp tråden igjen i høst.
Det blir en spennende høst på mange måter. Vi skal avholde digitalt årsmøte, og markere 75-årsjubileet uten å møtes fysisk. Det kommer en jubileumsbok som kan være interessant å lese.
Det skjer mye utviklingsarbeid på det faglige også. Forvaltningsrevisjonskomiteen og selskapskontrollkomiteen jobber med standarder for forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll – og revisjonskomiteen er godt i gang med å lage standard for hvordan revisor skal se etter om årsberetningen gir dekkende opplysninger om vesentlige beløpsmessige avvik fra årsbudsjettet og om avvik fra premissene vedtatt av folkevalgte organer.
Det vil etter hvert også komme digitale kurs innen disse områdene - og på flere områder. Så 2020 blir også en digital kurshøst.
Men først: God sommer til dere alle.
Lenke til Kommunerevisoren nr. 4/2020: