Tillit og eierskap

KRONIKK | Vi er så heldige å bo i et land hvor det er høy tillit mellom innbyggere og ulike politiske institusjoner både på nasjonalt og lokalt nivå.

Tillit handler også om å kunne stole på at offentlige midler brukes best mulig i foretak og kommunalt og fylkeskommunalt eide selskap. Folkevalgt styring av foretak og selskap på oppdrag av fellesskapet krever derfor kunnskap og oppmerksomhet.

Innbyggernes tillit til at det offentlige skjøtter sine oppgaver til fellesskapets beste er viktig. Vi må kunne stole på at det ikke sløses med midlene og at makt ikke misbrukes. At den politiske styringsrollen blir mer på avstand og indirekte i en eierrolle, krever en gjennomtenkt håndtering av politikerrollen og samarbeidet med selskapet for å bevare et godt omdømme eller en offentlig «tillitskonto» videre.

KS hefte «Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll»

KS ønsker å bidra til kunnskap om viktige hensyn og hva som bør på plass for å få til en god eierstyring av selskaper og foretak om praktisering av roller og oppfølging når styringsformen endres. Heftet er først og fremst rettet mot folkevalgte, men også til styremedlemmene i foretak og selskaper. Eierstyring er også tema i KS Folkevalgtprogram.

Heftet "Anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll" med de 21 anbefalingene er nå revidert og oppdatert ut fra endringer i kommuneloven av 2018. En viktig endring er at loven nå setter krav til at kommunestyret og fylkestinget minst én gang i valgperioden vedtar en eierskapsmelding som opplyser om prinsipper for eierstyring, gir en oversikt over selskaper og eierinteresser og hva som er formålet med disse.

Undersøkelser [NIBR rapport 2015:1 Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap, Hild Marte Bjørnsen, Jan Erling Klausen, Marte Winsvold] har vist at det er et betydelig informasjonsunderskudd til politikerne om de kommunalt eide selskapene i mange kommuner. Mange folkevalgte mener at kommunestyrene ikke får tilstrekkelig informasjon om selskapene, og at de fleste folkevalgte ikke er godt nok informert om dem. Krav om eierskapsmelding vil sannsynligvis være et viktig grep for å bedre dette.

KS anbefaler at det kan være hensiktsmessig å ta eierskapsmeldingene opp til vurdering oftere enn det loven stiller krav om.

KS anbefaler at det kan være hensiktsmessig å ta eierskapsmeldingene opp til vurdering oftere enn det loven stiller krav om. Uansett, bør kommunestyret eller fylkestinget få en rapport om selskapene hvert år om økonomi, spesielle saker, osv. Eierskapsmeldingen kan også inneholde andre elementer enn de loven stiller krav om; som prinsipper knyttet til selskapenes samfunnsansvar, miljø, likestilling, etikk mv.

Innsikt og kontroll på vegne av fellesskapet

Kommunestyret og fylkestinget har det øverste ansvaret for å kontrollere kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Det er viktig å sørge for at kontrollutvalget sikres rammebetingelser til å utøve sin funksjon på en god måte. Vi anbefaler derfor at kommunen eller fylkeskommunen innenfor rammen av kommunelovens bestemmelser fastsetter regler og etablerer rutiner for kontrollen med selskapene, hvilke dokumenter som uoppfordret skal sendes kontrollutvalget og hvem som har plikt til å sørge for dette.

Hensikten med endringen er å styrke kvaliteten på revisjonen og fjerne kontrollutvalgssekretariatets tidligere dobbeltrolle ved både å utføre eierskapskontrollen og vurdere (for kontrollutvalget) om kontrollen var utført tilfredsstillende.

Kontrollen og retten til innsyn gjelder nå også overfor virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen/fylkeskommunen. Eierskapskontroll er definert som revisjon, og må legges til kommunens revisor. Hensikten med endringen er å styrke kvaliteten på revisjonen og fjerne kontrollutvalgssekretariatets tidligere dobbeltrolle ved både å utføre eierskapskontrollen og vurdere (for kontrollutvalget) om kontrollen var utført tilfredsstillende.

Selskapets omdømme og kommunens tillitskonto

Kommuner og fylkeskommuner er avhengig av allmennhetens tillit når det gjelder både forvaltning og styring. Det er derfor viktig at både eier og selskapene selv setter etikk og korrupsjonsforebygging på dagsordenen for å forebygge skadelige hendelser som bidrar til tap av omdømme.

Åpenhet om hvilke roller lokalpolitikere har er også viktig for å unngå mistanke om rolleblanding. Vi anbefaler derfor at kommuner og fylkeskommuner etablerer rutiner for vurdering og håndtering av habilitet, også ved valg av styremedlemmer, og at styrene i selskapene etablerer faste rutiner for å håndtere mulige habilitetskonflikter. Alle som påtar seg styreverv og som sitter i ledelsen for kommunale eller fylkeskommunale foretak og selskaper bør også registreres i KS styrevervregister.

De 21 anbefalingene om eierstyring, selskapsledelse og kontroll er som det står «anbefalinger». Det er opp til kommunene og fylkeskommunene å organisere virksomheten sin slik de finner det hensiktsmessig innenfor lovverkets rammer.

Tilbakemelding fra våre medlemmer er at heftet brukes i utforming av egne eierskapsmeldinger. Og det er vi godt fornøyd med.

____________________

Lenke til Kommunerevisoren nr. 2/2021:

https://www.nkrf.no/kommunerevisoren/2021/2

Denne artikkelen ble publisert i Kommunerevisoren nr. 2/2021