Kartleggingen av kommunenes praksis med å publisere informasjon på hjemmesidene viser at åpenheten er noe større i de ti norske kommunene som er undersøkt, enn i de latviske kommunene.
Innenfor flere områder er det likevel store muligheter til å øke åpenheten også i de norske kommunene. I løpet av våren 2022 lanserer TI Latvia og TI Norge anbefalinger om hvordan åpenheten kan forbedres, basert på de indikatorene som ble kartlagt.
Resultatene av rapporten, som identifiserte både mangler og beste praksis i begge land, skal brukes til å utarbeide en verktøykasse for lokale beslutningstakere i kommunesektoren. Hensikten er å forbedre datapublisering og samarbeid med bedrifter og innbyggere, samt å gi råd til statlige og kommunale myndigheter for å forbedre lover, forskrifter og praksis knyttet til åpenhet i beslutningsprosesser, bruk av offentlige midler, involvering av innbyggerne og ærlighet blant økonomiske aktører.
Studien vurderte nettsidene til 41 latviske kommuner og 10 kommuner i Norge (Oslo, Kongsberg, Arendal, Sandnes, Stord, Steinkjer, Bodø, Andøya, Senja, Hasvik). De norske kommunene ble valgt ut fra forskjellige geografiske områder av landet med ulikt antall innbyggere. Lignende undersøkelser fra andre land ble brukt som grunnlag for å identifisere et sett med indikatorer som kan være relevante for både Latvia og Norge, og som alle kommuner bør kunne innfri uavhengig av budsjett, beliggenhet og/eller antall ansatte.
Generelt sett har de største bykommunene oppnådd ganske høy score på åpenhetsindikatorene sammenlignet med andre kommuner. Det finnes imidlertid betydelige forskjeller blant de latviske og norske kommunene på flere områder.
Alt i alt ser det ut til at de ti norske kommunene scorer bedre på åpenhetsindikatorene når det gjelder organisasjonsstruktur og forvaltning, politikk og beslutningsprosesser og offentlige anskaffelser enn indikatorer for kommunalt eide selskaper og bekjempelse av korrupsjon. Men tallene varierer betydelig mellom de ti kommunene.
Les også: Slik er åpenheten i kommunene
Oslo har den høyeste totale åpenhetsscoren blant de ti kommunene, mens den minste av de undersøkte kommunene, Hasvik, scoret lavest.
Faktisk har ingen av de ti kommunene en nettside med lett tilgjengelig informasjon om kommunens tiltak innenfor korrupsjonsbekjempelse og integritet. Kommunene kommuniserer generelt sett godt med brukerne og innbyggerne om grunnleggende tjenester i kommunen og hvordan brukerne og innbyggerne kan motta dem.
Mange kommuner har også brukervennlige digitale løsninger for å søke om tjenester. Kommunene gir også verdifull informasjon om agendaen og tidspunktet for møter i folkevalgte organer. Mange av dem kringkaster også møter slik at de er tilgjengelige for innbyggerne både i sanntid og i opptak.
Nettsidene til to kommuner, Oslo og Stord, fremheves, ikke bare fordi de scoret bra i undersøkelsen, men også fordi de har en relativt brukervennlig struktur og dermed gjør det ganske enkelt å finne publiserte opplysninger innenfor indikatorområdene.
Begge kommunene kan fortsatt forbedre informasjonen om anskaffelser, korrupsjonsbekjempelse, ansatte osv., som for øvrig gjelder de fleste kommuner. Stord har en oversiktlig nettside som gir brukerne lett tilgang til de viktigste opplysningene om det meste av kommunens virksomhet. Oslo offentliggjør mye informasjon om kommunens virksomhet, og det gjøres på en måte som åpner for egen statistisk behandling av datamaterialet om budsjett og regnskap.
Lenke til rapporten "Åpenhetsindeks for kommuner - Kartlegging av kommunenes praksis med å publisere informasjon på hjemmesidene":