Vi vil i denne artikkelen prøve å belyse hvordan bærekraft- og miljørapportering treffer oss som profesjon, og hvordan vi kan møte den i planverk og virksomhetsstyring hos våre kunder allerede i dag, både som regnskapsrevisor, forvaltningsrevisor og i et sekretariat.
FNs bærekraftsmål
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Basert på innspill fra land over hele verden, og nesten ti millioner mennesker gjennom en spørreundersøkelse, ble det definert 17 mål og 169 delmål som skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.
Målene er fordelt på miljø-, sosial- og økonomisk dimensjon, og må sees i sammenheng med hverandre. I stortingsmelding 40 (2020/2021) la Regjeringen frem en nasjonal handlingsplan for å sette en tydelig kurs for hvordan Norge skal oppnå de 17 målene, på tvers av politiske skillelinjer og i samarbeid med organisasjoner og kommunene. Gjennom dokumentet “Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023", er det tydelige forventninger om at fylkeskommunene og kommunal sektor legger bærekraftsmålene til grunn for samfunns- og arealplanleggingen. Resultatet av dette er at vi nå ser at flere og flere fylkeskommuner og kommuner bygger sitt planverk ut fra bærekraftsmålene.
Bærekraftløftet: Stavangererklæringen
I 2019 innledet en rekke kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og bedrifter sammen med KS et samarbeid med FN om smart bærekraftig utvikling av byer og lokalsamfunn. På bærekraftkonferansen “Nordic Edge” i Stavanger forpliktet deltakerne seg til å gjøre et bærekraftløft for å nå FNs bærekraftsmål gjennom mottoet “tenke globalt, handle lokalt”.
Kommunene som deltar i prosjekt Bærekraftsløftet forplikter seg til å samarbeide med FN om å øke kunnskap i lokalsamfunn, utvikle planer for samfunnsutvikling, som viser hvordan en skal nå bærekraftsmålene samt å arbeide aktivt for å mobilisere og støtte innbyggere, næringsliv, organisasjoner og akademia. Ikke minst har de med et punkt i erklæringen som er knyttet til “måle og evaluere effekten av innsatsen”. Her må vi som profesjon henge oss på og være bevisste vår rolle i det store bildet.
Bærekraftmål som grunnlag for strategi, handling og revisjon
Bærekraftsmålene viser de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Sammenhengen mellom disse dimensjonene avgjør om noe er bærekraftig. FNs bærekraftsmål omfatter også samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunnet for å oppnå bærekraftig utvikling og verdiskaping. Målene skal vise veg mot en bærekraftig utvikling på kort og lang sikt, og fylkeskommunene/kommunene innpasser sine strategier for sitt planverk i tråd med FNs 17 globale mål.
Bærekraftsmålene viser de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.
Målet om fred, rettferdighet og sterke institusjoner handler blant annet om å bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer. Bærekraftsmålene blir slik lagt som grunnlag for revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel, og herunder om mål og tiltak blir gjennomført og får ønsket effekt. Bærekraftsmålene er et viktig rammeverk som vi må ha god kjennskap til når vi skal utføre vår revisjon.
Bærekraftsmålene er et viktig rammeverk som vi må ha god kjennskap til når vi skal utføre vår revisjon.
Møre og Romsdal-modellen
Møre og Romsdal var den første regionen i verden som målte bærekraft i FN-regi. Med en metodikk utviklet av FN har alle kommunene i fylket fått kartlagt hvordan de ligger an i forhold til FNs bærekraftmål. Indikatorsettet er utviklet av FN/ITU (FNs standardiseringsorgan) i forbindelse med “United for Smart Sustainable Cities Initiative” (U4SSC - FNs program for smarte og bærekraftige byer - United for Smart Sustainable Cities), og dekker de tre dimensjonene av FN sine bærekraftsmål.
Over 3000 ulike data er samlet inn av kommunene selv, og funnene blir vektet med grønt som godkjent og rødt som stryk. Kartleggingen gir en oversikt over rapportert tilstand på ca. 100 nøkkelindikatorer for smarte og bærekraftige byer og samfunn. Indikatorene gjør at kommunen kan måle egen utvikling over tid, og sammenligne med andre byer og kommuner. Samlet gir dette en “bærekraftprofil” for hver kommune/by og for regionen samlet. Rapportene blir publisert på nettsiden til ITU.
Det er viktig å merke seg at indikatorsettet ikke er en fullstendig kartlegging av bærekraftstatus i en kommune/region, og resultatene bør suppleres med annen statistikk og tolkes i lys av lokalkunnskap. Kunnskapsgrunnlaget kan deretter brukes som utgangspunkt for strategier og handlingsplaner. I Møre og Romsdal fant en blant annet ut at en lå godt an på digital infrastruktur, helse og utdanning, mens en på vann- og avløp og sirkulærøkonomi scoret dårligere. Overraskende nok ble det også rødt på indikatoren fattigdom. Både FN og Norge opererer med samme indikator på relativ fattigdom; at du tjener mindre enn 50 prosent av medianinntekten. Dette er også et område der kommunene scorer ulikt, og det vil være naturlig å se på årsakene til dette for den enkelte kommune som ledd i arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen og tilhørende handlingsplaner.
I tillegg til FN sitt globale verktøy, har Statistisk sentralbyrå (SSB) samlet statistikk og dokumentasjon for et utvalg av de globale indikatorene for bærekraftig utvikling på nasjonal basis. Indikatorer som kan beregnes basert på innhold i SSBs statistikkbank er blitt prioritert, men det er også inkludert statistikk fra direktorater samt noe informasjon fra relevante internasjonale baser. Det er ikke utviklet indikatorer for alle mål, men det arbeides med å utvikle dette videre for å belyse bredden i de ulike bærekraftsmålene. Det er ifølge ssb.no departementene som står for den offisielle rapporteringen på de enkelte målene ved årlige omtaler i sine budsjettproposisjoner og samlet i Nasjonalbudsjettet. Indikatorene er utviklet for å benyttes som et verktøy i norsk rapportering på bærekraftsmålene, sammenholdt med annen aktuell informasjon som er gjort tilgjengelig.
Rapportering av bærekraft i regnskapsrevisors hverdag – Grønn finans
EU har valgt å begynne reisen fra «å snakke om bærekraftutfordringer» til å «gjøre noe med bærekraftsutfordringer» med finansmarkedet, nettopp fordi finansieringen av prosjekter er navet i økonomien, og ved å sette krav til finansmarkedsaktørene gir det raskest gjennomslag i praktisk handling. EU sin taksonomi (forordning 2020/852) stiller krav til at finansmarkedsaktører og store foretak (noterte foretak og foretak med over 500 ansatte) rapporterer om miljømessig bærekraft samt at det opplyses om en økonomisk aktivitet eller finansielt produkt er bærekraftig.
Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren er et rammeverk for bærekraftige investeringer, og er Norges implementering av EU-forordningen. Ikrafttredelse er ikke fastsatt enda, men vil mest sannsynlig bli 2. halvår 2022. EU-taksonomien er et verktøy som gjør det lettere å vurdere hvilke investeringer som er konsistent med EUs miljømål. Taksonomien tar for seg selskapers virksomhet på aktivitetsnivå. Dette er en litt annen måte å analysere virksomheter på enn det man er vant til i regnskap og selskapsanalyse ellers.
Hvordan kan en lov om offentliggjøring av bærekraftinformasjon i finanssektoren påvirke rapporteringen til norske kommuner og fylkeskommuner? Norske kommuner hadde ved utgangen av 2020 en langsiktig gjeld på mellom 500 og 600 milliarder kroner. Noen av disse lånene er obligasjonslån, og sertifikater notert på Oslo Børs, mens mange er utstedte obligasjoner til – og låneopptak i – norske finansforetak. Felles for disse er at investorene i disse lånene enten direkte, eller indirekte, vil være opptatt av at kommuner rapporter på ESG-området (Environmental, Social, and Governance – Miljø, sosiale forhold/rettigheter og selskapsstyring).
Hvordan kan en lov om offentliggjøring av bærekraftinformasjon i finanssektoren påvirke rapporteringen til norske kommuner og fylkeskommuner?
Grønne lån er ikke noe nytt i gjeldsmarkedet for kommuner og fylkeskommuner. Kommunalbanken har tilbudt grønne lån siden 2010, og er en av Norges mest aktive utstedere av grønne obligasjoner. Regjeringen skriver også i proposisjonen til den nye loven (Prop. 208 LS (2020-2021)) at kommuner kan bli påvirket gjennom sin gjeldsforvaltning.
Bokstavjungel – hva skal måles og hvordan skal vi måle?
På begynnelsen av nittitallet ble begrepet “den tredelte bunnlinje” (Triple Bottom Line/TBL) lansert av John Elkington, en verdenskjent autoritet innen samfunnsansvar og bærekraftig utvikling. Ideen bak TBL er å synliggjøre at en bedrift gjennom aktivitet og resultater i tillegg til sine finansielle bidrag også påvirker sosiale forhold, miljø og bredere økonomiske forhold der finans bare utgjør er én del.
Bærekraftrapportering har vært, og er, et fag i utvikling. Bærekraftrapportering har historisk vært en egen rapport, helt fristilt fra den øvrige finansielle og operasjonelle rapporteringen. Det har derfor dukket opp mange rapporteringsstandarder og rammeverk for rapportering. De forskjellige rammeverkene og standardene har gjerne tatt utgangspunkt i sektor- eller bransjespesifikke behov. Noen rammeverk har et finansielt fokus, mens andre rammeverk har mer operasjonelt fokus. Utviklingen er imidlertid at man jobber mot en integrert rapportering, der man hensyntar ESG-faktorenes påvirkning på organisasjonens operasjonelle og finansielle målsetninger.
Det gjennomføres nå en konsolidering av rapporteringsstandarder på miljø- og bærekraftrapportering. Under klimatoppmøtet i Glasgow (COP26) kunngjorde IFRS Foundation at de oppretter et International Sustainability Standards Board (ISSB). IFRS Foundation er utvikleren av den internasjonale regnskapsstandarden IFRS. Arbeidet til ISSB vil bygge på det eksisterende rammeverket til fire eksisterende standardverk på bærekraftrapportering. ISSB-standardene henvender seg i større grad til investorene og kapitalmarkedet enn generelle interessenter sammenlignet med f.eks. det europeiske direktivforslaget for bærekraftrapportering.
Denne utfordringen må vi møte på tvers av bransjer og geografier, gjennom vårt internasjonale nettverk av offentlige revisorer.
Konsolideringen er en viktig påminnelse om at utviklingen av en standard for miljø- og bærekraftrapportering ikke er noe som kan gjøres av én sektor, eller ett land, alene. Denne utfordringen må vi møte på tvers av bransjer og geografier, gjennom vårt internasjonale nettverk av offentlige revisorer.
Hva måles, og hvordan?
I den bokstavjungelen som eksisterer i dag er det vanskelig for brukeren av bærekraftinformasjonen å sammenligne de forskjellige bærekraftrapporteringene fra ulike aktører. Erfaringer fra rapporteringer viser to viktige læringspunkter for fremtidig rapportering. Det første er at man må benytte standarder konsistent. Selektiv bruk av standarder eller målsetninger, «cherry picking», kan bidra til et skjevt bilde av rapporteringen, populært kalt «grønnvasking».
Det andre viktige læringspunktet er kritisk vurdering av kvaliteten og tilgangen til data man måler. Har man tilstrekkelig data for å måle den faktiske måloppnåelsen? Utvikling av riktige måltall på ESG-området for en organisasjon kan ikke gjøres som en skrivebordsøvelse av kommunedirektøren for å oppfylle et politisk vedtak, det krever dybdekunnskap om organisasjonen. Hvis en kommune eksempelvis har satt seg som mål at vanntapet i kommunens vannledninger skal være under 30 prosent, er man da sikker på at kommunen har data for å måle vanntapet? 12 prosent av norske kommuner har ikke publisert denne statistikken til SSB for 2020.
Bærekraft som en del av God kommunal revisjonsskikk
Like lite som at utviklingen av måltall og rapportering på ESG-området ikke kan være en skrivebordsøvelse, kan heller ikke revisjonen av denne typen rapportering gjøres uten å ha dybdekunnskap om organisasjonen. Der har vi som revisorer for kommuner og fylkeskommuner et stort fortrinn. Årsmøtevedtaket fra oktober 2021 sikrer at utviklingen på bærekraftområdet blir fulgt opp i komitéstrukturen.
Som vi har prøvd å belyse i artikkelen, er revisjon av bærekraftrapportering noe som griper tverrfaglig inn i både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Arbeidet i komitéene bør derfor reflektere dette. For å kartlegge hva brukerne av bærekraftrapportering fra offentlig sektor anser som relevant informasjon, tror vi at et første skritt på veien kan være å samle ulike interessenter til en workshop. Her kan representanter fra kommuner, revisorer, långivere og andre brukere av bærekraftinformasjon delta for å finne et felles grunnlag for videre arbeid.
Samtidig bør vi i det offentlige revisjonsmiljøet stimulere til at det skal jobbes internasjonalt for å finne en felles vei i bokstavjungelen. Det må utarbeides hensiktsmessige standarder for bærekraftrapportering i offentlig virksomhet, og dette bør skje i samarbeid med større internasjonale standardsettere. Arbeidet for en bærekraftig fremtid skjer ikke i sektorsiloer, men i lys av FN sitt 17. bærekraftsmål «sammen for å nå målene»
Anne-Lise Roald er siviløkonom og arbeider i Møre og Romsdal Revisjon SA. Hun har erfaring fra økonomistyring, rådgivning og finans, i tillegg til verv i lokalpolitikk og styrearbeid.
Torjus Finstad Ledaal er statsautorisert revisor og jobber til daglig i Agder Kommunerevisjon IKS. Han er også medlem av NKRF sitt digitaliseringsprosjekt, og holder innlegg om digitalisering og revisjon.
Lenke til kontroll & revisjon nr. 2/2022: