Dette er spørsmål man stadig vekk får høre når det avdekkes uregelmessigheter, underslag og korrupsjon i samfunnet - og det blir ekstra mye oppmerksomhet rundt disse sakene hvis det skjer i offentlig sektor. Det er kanskje ikke så rart. Vi snakker om fellesskapets verdier som unndras – nettopp fellesskapet.
NKRF har som visjon å være på vakt for fellesskapets verdier. Det er ikke en tilfeldig valgt visjon. Det er noe vi er allerede i dag – men som vi ønsker å foredle og bli enda bedre på hele tida.
Så er spørsmålet: Hvordan kan vi bli enda bedre på dette?
I mars 2021 avsa Borgarting lagmannsrett en dom (Lovdata LB-2020-13804) som trakk opp grensen mellom styrets og revisors ansvar for et foretaks internkontroll. Selv om dette var i privat sektor, har dommen relevans for hele samfunnet, og sier også noe om hva som er styrets/bedriftens ansvar og hva som er revisors ansvar. I dommen sies det at styret i et foretak ikke kan basere seg på at en ren revisjonsberetning innebærer at internkontrollrutinene fungerer etter hensikten.
Det er nettopp i slike situasjoner spørsmålene ovenfor dukker opp.
Revisor skal selvsagt si i fra hvis man gjennom revisjonshandlingene identifiserer svakheter i internkontrollen, men det kan ikke være slik at internkontrollen blir revisors ansvar. I et aksjeselskap er det selskapets styre som har det overordnede ansvaret. I en kommune er det kommunedirektøren som har dette ansvaret. I kommuneloven § 25-1 Internkontroll i kommunen og fylkeskommunen slås det fast at kommuner og fylkeskommuner skal ha internkontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover og forskrifter følges, og at det er kommunedirektøren i kommunen eller fylkeskommunen som er ansvarlig for internkontrollen.
Revisor skal selvsagt si i fra hvis man gjennom revisjonshandlingene identifiserer svakheter i internkontrollen, men det kan ikke være slik at internkontrollen blir revisors ansvar.
Revisor har også en stor rolle når det gjelder å bidra til at en kommune har best mulig internkontroll. Dette gjennom å si i fra når man finner svakheter, men også som sparringspartner overfor kommunen.
På et mer overordnet plan kommer læringsperspektivet. Det er gjort mange undersøkelser om internkontrollen i kommunesektoren. Det gjøres som en del av regnskapsrevisjonen, men også forvaltningsrevisjon spiller en stor rolle her. Internkontroll er en naturlig del av forvaltningsrevisjoner på nær sagt alle tjenesteområder i en kommune, og noen ganger gjennomføres det forvaltningsrevisjoner av internkontrollen i seg selv.
Tas funn og anbefalinger i slike undersøkelser på alvor, vil det bidra til å redusere risikoen for underslag og korrupsjon. En undersøkelse på ett område i en kommune, kan gi verdifulle bidrag også på andre områder – og en undersøkelse i en kommune kan gi verdifulle bidrag til andre kommuner.
Tas funn og anbefalinger i slike undersøkelser på alvor, vil det bidra til å redusere risikoen for underslag og korrupsjon.
Revisor blir dermed en viktig bidragsyter overfor kommunene, ved å identifisere svakheter og gi beskjed om disse – eller ved å undersøke hvordan et underslag eller en korrupsjonssak kunne skje. Vi foretrekker å være i forkant og spille kommunene gode. Da er vi på vakt for fellesskapets verdier.
Vi foretrekker å være i forkant og spille kommunene gode. Da er vi på vakt for fellesskapets verdier.
Varsling og korrupsjon henger nøye sammen. Et godt varslingsinstitutt kan bidra til at misligheter avdekkes på et tidlig tidspunkt. Det er ikke alltid det er kultur for å si i fra. Det lærte vi på den digitale Kontrollutvalgskonferansen nylig der Tora Aasland, leder av Kommunesektorens etikkutvalg, Pål Lønset, Økokrim-sjef, og Birthe Eriksen, advokat og ekspert på varsling, snakket om temaene korrupsjon og varsling. Vi kommer tilbake til dette. På fagsamling for kontrollutvalg 20. og 21. april, kan du lære mer om varsling.
Bli med og stå på vakt for fellesskapets verdier!
Lenke til kontroll & revisjon nr. 2/2022: