Taksonomien er en klassifiseringsmodell som indikatorer og indikatorsett til bærekraftsmålene kan sorteres etter. Modellen gjør det enklere å måle egen innsats i bærekraftarbeidet.
Det er ikke laget nye indikatorer, men man har prøvd å finne de indikatorene og de settene som kan være gode for å måle bærekraft, og så sortere dem etter en modell som SSB har laget.
Taksonomien er et verktøy for å systematisere indikatorer og indikatorsett som kan benyttes til å måle bærekraft slik at det blir tydeligere hva de ulike settene faktisk måler, og hvor gode de er til å måle bærekraft på ulike nivåer.
Les også: Bærekraft og revisjon (kontroll & revisjon)
Modellen tar utgangspunkt i kommunenes ønske om å være særlig egnet til å vurdere og sortere indikatorer på regionalt og lokalt nivå i tråd med kommunenes behov. Den er utformet generisk og med vekt på å identifisere de dimensjoner ved en indikator som er nødvendig å avklare for alle bruksmåter, uavhengig av geografisk nivå.
På det mest fingranulerte nivået er derfor taksonomien skreddersydd for et lokalt perspektiv, men oppbyggingen på høyere nivåer vil være godt egnet som et utgangspunkt også for andre bruksområder og geografiske nivåer, det være seg nasjonale og globale.
Les også: Taksonomi for klassifisering av indikatorer til bærekraftsmålene og Indikatorer for Bærekraftsmålene (SSB)
Denne taksonomien må ikke forveksles med den mye omtalte EUs taksonomi for bærekraftige finansaktiviteter i EUs Green Deal. Den er et regelverk for bærekraftige finansaktiviteter og skal gi en felles europeisk definisjon av hva som er bærekraftige investeringer.
Kilde: KS