Riksrevisjonens visjon er å levere revisjon som er til nytte for morgendagens samfunn. Skal vi lykkes må vi jobbe strategisk og målrettet for å levere aktuell og relevant revisjon, og veilederrollen må styrkes. Det er viktig for Stortinget, for statsforvaltningen og for innbyggerne. En av de første problemstillingene jeg reiste da jeg tok over som riksrevisor, var derfor: Hvilke revisjonsområder bør Riksrevisjonen prioritere?
Seks prioriterte områder
Riksrevisjonen er revisor for hele staten, og samfunnsoppdraget vårt er omfattende. Hvert år reviderer vi statsregnskapet og rundt 230 statlige regnskaper. I tillegg kontrollerer vi om statsforvaltningen etterlever lover og regler. Vi undersøker også økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger, og vurderer hvordan departementene ivaretar statens eierinteresser i over 100 selskaper.
Det Riksrevisjonen fokuserer på får betydelig oppmerksomhet både i Stortinget og i det offentlige ordskiftet. Derfor er det viktig å ha en tydelig strategisk retning på revisjonsoppgavene. Vi må kort sagt velge det som er viktigst.
Det Riksrevisjonen fokuserer på får betydelig oppmerksomhet både i Stortinget og i det offentlige ordskiftet.
I februar vedtok Riksrevisjonens kollegium (styre) seks revisjonsområder som vi skal prioritere fremover:
- Omstillingene i samfunnet for å møte klimautfordringene.
- Forbedring av offentlig sektor, inkludert digitalisering.
- Samfunnssikkerhet og beredskap, inkludert ikt-sikkerhet.
- Ivaretakelse av sårbare grupper.
- Forhold som har særlig betydning for samfunnets ressurstilgang.
- Forhold som har særlig betydning for samfunnets ressursbruk.
Sammen skal disse bidra til at Riksrevisjonen leverer aktuell og relevant revisjon. Den skal være til nytte for oppdragsgiveren vår Stortinget, for forvaltningen som bruker resultatene til å bli enda bedre, og ikke minst for innbyggerne som bruker offentlige tjenester.
Prioriteringene er særlig viktige når vi skal velge ut forvaltnings- og etterlevelsesrevisjoner. I regnskapsrevisjon - selve grunnmuren i Riksrevisjonens arbeid - er det litt annerledes. Vi skal bekrefte statens regnskaper hvert år. Det har stor betydning for tilliten til offentlig pengebruk. Også gjennom den finansielle revisjonen får vi viktig kunnskap, blant annet til å vurdere hvordan ulike oppgaver kan løses mer effektivt.
Klima og forbedring av offentlig sektor er særlig viktig
Konsekvensene av klimaendringene og betydningen av at vi får mest mulig ut av pengene vi bruker i offentlig sektor, vil øke i årene fremover. Som revisor må vi utvikle oss i takt med samfunnet. Derfor mener Riksrevisjonen det er nødvendig å ha mer oppmerksomhet om statsforvaltningens arbeid på disse to områdene. Dette er revisjonsområder som Stortinget gjentatte ganger har understreket betydningen av, og som er spesielt viktige i det offentlige ordskiftet.
Derfor mener Riksrevisjonen det er nødvendig å ha mer oppmerksomhet om statsforvaltningens arbeid på disse to områdene.
Det stilles stadig nye og høyere krav til at statsforvaltningen legger til rette for det grønne skiftet, og at de selv tar klimavennlige valg. Det er avgjørende for fremtiden og derfor må dette området kontrolleres godt. Kravet til en mer effektiv offentlig sektor er også høyt. En eldre befolkning med økte utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester, samtidig som betydningen av oljeinntektene reduseres, gjør at staten må få mer igjen for hver krone. Gode og brukervennlige digitale løsninger, som også ivaretar samfunnets og innbyggernes sikkerhet, er en viktig del av dette.
Kontroll og veiledning må gå hånd i hånd
Norsk forvaltning er god, men det er likevel behov for revisjon og kontroll. Revisorer har en sentral funksjon i demokratiet. Vi sikrer åpenhet om offentlig pengebruk og bidrar til at offentlige virksomheter følger lover og regler. Det gjelder på alle forvaltningsnivåer - stat, fylke og kommune.
Veilederrollen er en viktig del av kontrollfunksjonen, og jeg mener den må styrkes. Målet med revisjon og kontroll er ikke å finne feil i seg selv, men å bidra til en bedre forvaltning som kommer innbyggerne til gode. Riksrevisjonen har en unik mulighet til å gi forvaltningen god veiledning gjennom den brede kompetansen vi har, og erfaringene vi får fra å revidere hele bredden av statlig virksomhet.
Veilederrollen er en viktig del av kontrollfunksjonen, og jeg mener den må styrkes.
Det er ingen motsetning mellom kritikk og veiledning. At revisor viser hva som ikke fungerer, er veiledende i seg selv, men det stiller krav til hvordan vi kommuniserer. Tydelig, faktabasert og balansert er nøkkelord. Her skal vi bli enda bedre. Riksrevisjonen skal være tydelige på det som ikke fungerer. Samtidig skal vi løfte frem det som er bra, og trekke frem de gode eksemplene. Det er mye læring i begge deler.
_________________________
Lenke til kontroll og revisjon nr. 3/2022: