Endringene vil bedre kommunenes muligheter til å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet.
De fleste boligstiftelsene ble opprettet på 80- og 90-tallet. Den gang fulgte det med økonomiske insentiver for kommunene til å skille ut boligvirksomheten i slike stiftelser. Disse insentivene finnes ikke lenger, ifølge regjeringen.
I dag er det en lovpålagt kommunal oppgave å medvirke til å skaffe bolig til vanskeligstilte. Kommunene disponerer i alt rundt 108 000 utleieboliger. Det er i dag registrert 112 boligstiftelser opprettet av kommuner i Stiftelsesregisteret. Stiftelsenes formål er å forvalte boliger for utleie til vanskeligstilte på boligmarkedet.
Les også: NKRFs høringsuttalelse – Forslag til lovhjemmel som åpner for å oppheve kommunale boligstiftelser
Erfaringer har vist at stiftelsesformen ikke er like godt egnet til å løse kommunale oppgaver. Regjeringen foreslår derfor å gi kommuner større frihet til å organisere det boligsosiale arbeidet på en effektiv og helhetlig måte.
Kommuner som treffer vedtak om opphevelse, vil overta stiftelsens eiendeler og forpliktelser. Overføring av boligstiftelsens eiendeler til oppretterkommunen er ikke i samsvar med den alminnelige stiftelsesretten. Det krever derfor særskilt hjemmel i lov. Adgangen til opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommuner skal gjelde i seks år.
Lenke til Prop. 135 L (2021–2022) Endringer i stiftelsesloven (opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommuner):