Flere kommuner har overfor KS etterspurt kunnskap om dette temaet, og enkelte kommuner har selv forsøkt å etablere et register over hvem som kontakter beslutningstakere i kommunen.
Hensikten med et slikt åpenhetsregister (ofte også omtalt som lobbyregister) er økt åpenhet om kommunale beslutningsprosesser. Dette kan bidra til å styrke rettsikkerheten, offentlig kontroll med og tillit til kommunene.
Anbefalingene i utredningen vil være nyttige for kommuner som ønsker å etablere åpenhetsregister eller lignende. Den viser hva som er mulig innenfor eksisterende lovverk og gir en veiledning i hvordan kommunene kan gjøre det. Utredningen har også vurdert eventuelle lovendringer som kan gi en utvidet mulighet til å etablere åpenhetsregister.
Et åpenhetsregister kan i utgangspunktet omfatte eksternes kontakt med både folkevalgte og ansatte i kommunen. Hensynet til personvern er et vesentlig hinder, derfor foreslår Lund & co at et register kun omfatter folkevalgte og at kontakt registreres kun dersom det er juridiske personer som registreres.
Med juridiske personer menes et ikke en fysisk person - det kan være offentlig myndighet, selskap, forening eller lignende. Det er en forutsetning at den folkevalgte på forhånd gir samtykke til registreringen. Dagens lovverk vurderes allerede å ivareta åpenhet for kontakt med administrasjonen.
Det er en forutsetning at den folkevalgte på forhånd gir samtykke til registreringen.
I modellen Lund & co viser til foreslås det at registreringen skal avgrenses til telefonhenvendelser og til møter om pågående saker. Hensikten er å balansere hensynet til at det skal være mulig å administrere systemet og samtidig gi tilstrekkelig åpenhet om informasjon folkevalgte mottar muntlig utenfor møter i folkevalgte organer.
Hør også podkasten: Åpenhetsregister (KS)
Opplysningene som foreslås registeret er navn på juridisk person, type kontakt (telefon, møte, bedriftsbesøk etv), dato, stikkord om hvilken sak, navn på folkevalgt og partitilhørighet. Det foreslås å unnlate å registrere dersom tilsvarende opplysninger kunne vært unntatt etter offentleglovas regler.
Personvernforordningen (GDPR) er ikke til hinder for å lagre opplysninger om juridiske personer. Det er imidlertid en forutsetning at den folkevalgte samtykker til registeringen. Det bør også vedtas et eget reglement i kommunestyrer som ønsker å etablere åpenhetsregister.
Lenke til utredningen "Åpenhetsregister i kommunene":