De interkommunale selskapene leverer viktige tjenester til innbyggerne i kommunene, og dette i seg selv taler for åpenhet og innsyn. NKRF støtter derfor hovedregelen om at representantskapsmøtene i de interkommunale selskapene skal være åpne.
Les også: KDDs høringsdokumenter
Når det gjelder forslaget om åpne styremøter, mener NKRF at departementet ikke i tilstrekkelig grad har drøftet konsekvensene av et slikt forslag.
Når det gjelder forslaget om åpne styremøter, mener NKRF at departementet ikke i tilstrekkelig grad har drøftet konsekvensene av et slikt forslag.
Styremedlemmene i et interkommunalt selskap vil ofte ha behov for å kunne diskutere fortrolig og uforpliktende for å komme til bunns i en sak. Krav om åpne styremøter vil kunne føre til at slike diskusjoner flyttes ut av styremøtene, og at styremøtene dermed kun blir formelle vedtaksorgan. Dette vil være svært uheldig, og vil ikke gi mer åpenhet i de interkommunale selskapene.
Dette vil også kunne være et problem i dialogen mellom daglig leder og styret, ved at denne dialogen flyttes ut av styremøtene. Dette vil kunne hindre styret i å komme inn i en sak på et tidlig stadium, og konsekvensen av det vil være at styret får mindre innflytelse på viktige saker av strategisk karakter.
Mange interkommunale selskap leverer tjenester som er i konkurranse med andre leverandører. Det er viktig at forretningsmessige og strategiske forhold kan diskuteres i styret uten at diskusjonen skal foregå i åpne møter. Et krav om en slik åpenhet vil kunne hemme diskusjonen i styret og være konkurransevridende til fordel for private leverandører.
Dette er hensyn som taler for at styremøter i interkommunale selskap ikke bør være underlagt samme krav om møteoffentlighet som et kommunestyre.
Les også: Høring – endringer i IKS-loven og ny budsjett- og regnskapsforskrift for IKS
NKRF støtter forslaget om at det for hvert faste medlem av representantskapet velges minst to varamedlemmer.
NKRF støtter forslaget om at representantskapet fritt skal kunne bestemme antall styremedlemmer i et interkommunalt selskap.
NKRF mener at kostnadene til eierorganet bør belastes eierne og støtter derfor ikke forslaget om at godtgjørelsen til leder og nestleder i representantskapet skal belastes selskapet selv.
NKRF legger til grunn at økonomibestemmelsene i lov om interkommunale selskap skal være mest mulig harmonisert med kommuneloven.
NKRF legger til grunn at økonomibestemmelsene i lov om interkommunale selskap skal være mest mulig harmonisert med kommuneloven.
NKRF stiller spørsmål om kravet om underskuddsdekning innen to år er forenlig med selvkostforskriften § 8 tredje ledd om at underskudd kan framføres og dekkes inn av et framtidig overskudd senest 5 (6) år etter at det oppstod. NKRF mener at nye økonomiregler i lov om interkommunale selskap ikke bør innskrenke adgangen til å bruke selvkostfond og på den måte utjevne gebyrene for kommunale tjenester.
NKRF mener at alle interkommunale selskap skal ha årsberetningsplikt, slik det er for kommunale foretak.
NKRF mener også at lovforslaget er uklart med hensyn til hvem som formelt avlegger regnskapet og årsmeldingen. Etter NKRFs vurdering må det klart fremgå av loven at det er styret som skal avlegge årsregnskapet og årsberetningen.
NKRF vil foreslå at fristen for å avlegge årsregnskap og årsberetning settes til 31. mars og at fristen for å avgi revisjonsberetning til interkommunale selskap settes til 15. mai.
NKRF vil foreslå at fristen for å avlegge årsregnskap og årsberetning settes til 31. mars og at fristen for å avgi revisjonsberetning til interkommunale selskap settes til 15. mai.
Når det gjelder de interkommunale selskapenes adgang til å ta opp lån for å finansiere andres investeringstiltak, mener NKRF at det mest nærliggende er at det selskapet som investerer også tar opp lånet.
NKRF mener at interkommunale selskap som i sin helhet leverer selvkosttjenester på vegne av en kommune, bør ha tilsvarende notekrav om selvkost som kommunene selv. Dette må gjelde uavhengig av hvilket regnskapsprinsipp selskapet benytter.
Forslag til budsjett – og regnskapsforskrift inneholder mange henvisninger til forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. Dette gjør forskriften krevende å lese. NKRF vil be om at forskriften gjøres mer tilgjengelig.
Les hele NKRFs høringssvar av 21. september 2022 til KDD: