Kommuner oppgir i liten grad å være utsatt for økonomisk kriminalitet

Vista Analyse har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennomført en nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner.

Formålet med undersøkelsen har vært å få bedre kunnskap om det reelle omfanget av økonomisk kriminalitet, dvs. registrert kriminalitet og mørketall. Undersøkelsen kartlegger oppfatninger av lovbruddsbildet innenfor næringen og egne offererfaringer, enten begått av egne ansatte eller personer utenfor virksomheten.

Undersøkelsen viser at omtrent 10 prosent av offentlige og private virksomheter ble utsatt for minst en av formene for økonomiske kriminalitet som inngår i undersøkelsen.

Kommunene som oppgir å ha blitt utsatt for økonomisk kriminalitet rapporterer å ha blitt utsatt for bedrageri (11 prosent), datainnbrudd (3 prosent) og økonomisk utroskap (2 prosent). Samtidig er kjennskapen til kommuner som har blitt utsatt kommuner langt høyere for de samme lovbruddene, henholdsvis (32 prosent), datainnbrudd (62 prosent) og 27 prosent. En relativt stor andel av kommunene kjenner også til andre kommuner som har blitt utsatt for underslag (31 prosent) og korrupsjon (17 prosent).

Kommunene ble spurt om hvilke metoder som ble benyttet i gjennomføringen av det siste tilfellet av bedrageri som kommunen oppgir å være utsatt for. De rapporterer at ble det benyttet falsk avsender (spoofing) i alle tilfellene og datasnoking (phising) i 1/3 av tilfellene. Dette betyr at de som utøvde økonomisk kriminalitet kombinerte flere metoder samtidig for å utføre bedrageriet.

Dette betyr at de som utøvde økonomisk kriminalitet kombinerte flere metoder samtidig for å utføre bedrageriet.

Kommunene rapporterer at de oppdaget bedrageri ved hjelp av en kombinasjon av tiltak, herunder interne økonomisystemer og betalingsrutiner (50 prosent), tips fra ansatte eller eksterne (50 prosent) og internkontroll (33 prosent). For lovbruddet datainnbrudd ble samtlige tilfeller oppdaget av fysisk eller digital adgangskontroll.

Kommunene som er rammet, iverksetter i stor grad tiltak som for eksempel varsling til tilsynsmyndighet, erstatningskrav og anmeldelse. Alle tilfellene av datainnbrudd ble meldt til tilsynsmyndighet.

Omtrent 17 prosent av bedrageriene i kommunene ble enten anmeldt, bedt om erstatningskrav eller varslet til tilsynsmyndighet. Omtrent 1/3 av kommunene svarer vet ikke/vil ikke svare på tiltak, og halvparten svarer andre tiltak. De kommunene som har svart at de har iverksatt andre tiltak i forbindelse med bedrageri, svarer at de har ekstra sikkerhet rundt datasystemer, endrede rutiner og bedre intern informasjon og kvalitetssikring.

Generelt vurderer kommunene risikoen for å bli utsatt for økonomisk kriminalitet som liten. Det eneste unntaket er datainnbrudd, hvor kommunene vurderer risikoen for å bli utsatt som middels eller stor. Undersøkelsen viser også at kommunene vurderer risikoen for bedrageri, korrupsjon og bestikkelser og ulovlig samarbeid som større enn de andre lovbruddene.

Generelt vurderer kommunene risikoen for å bli utsatt for økonomisk kriminalitet som liten. Det eneste unntaket er datainnbrudd, hvor kommunene vurderer risikoen for å bli utsatt som middels eller stor.

Over 80 prosent av kommunene har satt i verk tiltak for å forebygge økonomisk kriminalitet. Det er særlig igangsatt tiltak innen forbedret internkontroll, datasikkerhet og økonomisystem og betalingsrutiner og opplæring i gjeldende regelverk og rutiner i kommunen.

Kommunene vurderer det som svært uvanlig at ansatte eller folkevalgte i kommunene begår økonomisk kriminalitet. Undersøkelsen viser også at kommunene vurderer det som mest sannsynlig at ansatte eller folkevalgte begår bedrageri, økonomisk utroskap og/eller ulovlig samarbeid. Dette henger godt sammen med i hvor stor grad kommunene utsettes for økonomisk kriminalitet og kommunenes risikovurderinger.

Kommunene vurderer det som svært sannsynlig at ulike typer økonomisk kriminalitet som begås av ansatte eller folkevalgte i kommunen, blir oppdaget. Kommunene mener det er størst sannsynlighet for å oppdage lovbruddene bedrageri, underslag, datainnbrudd og økonomisk utroskap, og at det er minst sannsynlighet for å oppdage hvitvasking, ulovlig samarbeid, korrupsjon og bestikkelser.

Kommunene vurderer det som svært sannsynlig at ulike typer økonomisk kriminalitet som begås av ansatte eller folkevalgte i kommunen, blir oppdaget.

Kommunene har blitt dyktigere til å forebygge økonomisk kriminalitet. Andre undersøkelser, eksempelvis Mørketallsundersøkelsen til Næringslivets Sikkerhetsråd (2022), viser at forsøkene på økonomisk kriminalitet øker, men at andelen som blir utsatt for vellykket økonomisk kriminalitet er stabil. Dette kan tyde på at de forebyggende tiltakene fungerer.

Kilde: Justis- og beredskapsdepartementet