Uavhengig, men lyttende

KRONIKK | Offentlig revisjon har gjennomgående høy tillit i Norge. Andre ser verdien av arbeidet vi gjør. Det gjelder både oss i Riksrevisjonen og dere som reviderer landets kommuner.

«Riksrevisjonen må på banen», hører vi ofte. Politikere, interesseorganisasjoner, media og andre ønsker at vi skal undersøke saker som de er opptatt av. Det er et tegn på tillit, og tillit bygger vi ved å levere høy faglig kvalitet, være åpne om det vi finner og ha god dialog med samfunnet rundt oss.

Uavhengigheten er urokkelig

Revisors uavhengighet er en grunnverdi. Derfor er det forankret i loven vi jobber etter at Riksrevisjonen selv bestemmer hva vi skal undersøke og hvordan.

Derfor er det forankret i loven vi jobber etter at Riksrevisjonen selv bestemmer hva vi skal undersøke og hvordan.

For oss er det ett unntak, nemlig at Stortinget som er vår oppdragsgiver, kan pålegge oss særskilte undersøkelser. Det skjer sjelden, kun to ganger de siste fem årene. Men selv når de øverste folkevalgte gir oss et oppdrag, er det vi som bestemmer hvordan oppdraget skal løses. Vi jobber uavhengig av både Stortinget, regjeringen, statsforvaltningen og andre samfunnsaktører. Slik er og må det være.

Forankret i internasjonale standarder

Riksrevisjonen skal sette dagsorden, men uten å være politisk. Et av hovedmålene våre er nettopp å være aktuelle og relevante, men det blir vi først i møte med andre. Derfor mener jeg at vi bør åpne opp og lytte mer. Lytte til samfunnsaktører. Til de som berøres av velferdstjenestene det offentlige leverer. Til frivillig sektor, men også til lokale, regionale og statlige myndigheter. De internasjonale standardene for revisjon understreker dette.

Et av hovedmålene våre er nettopp å være aktuelle og relevante, men det blir vi først i møte med andre.

Derfor har jeg det siste året invitert flere viktige samfunnsaktører til dialogmøter. Jeg ønsker å høre hva de er opptatt av, om våre revisjoner er nyttige og samtidig vise at Riksrevisjonen er til stede i og for hele landet. Jeg har blant annet snakket med ordførere, statsforvaltere, regionale representanter for NHO, LO og KS, rektorer ved universiteter og høyskoler, fagkomiteer på Stortinget og statsråder. Det er svært nyttig og gir oss verdifull innsikt og kunnskap som vi kan bruke til å levere enda bedre revisjoner.

En veiledende medspiller

God dialog med de vi reviderer er også avgjørende. Vi bør oppfattes mer som en medspiller og mindre som en motspiller. En som bidrar til at forvaltningen klarer å gjennomføre forbedringer til nytte for innbyggerne.

Et utvalg går nå gjennom loven Riksrevisjonen jobber etter. I den forbindelse har vi blitt evaluert, blant annet av forvaltningen. De trekker frem veiledning fra revisor som særlig positivt. Det er jeg glad for og vil at vi skal gjøre enda mer av.

De trekker frem veiledning fra revisor som særlig positivt.

Målet med offentlig revisjon er jo ikke å finne feil, men å unngå dem. Derfor må vi lytte til hva virksomhetene selv ser som utfordringer. Hva er viktig for dem? På hvilke områder kan revisjon gjøre en forskjell? Vi må også formidle kunnskapen og erfaringene vi har opparbeidet oss gjennom å revidere mange ulike virksomheter over tid.

God dialog går alltid begge veier. Vi må også ha dialog om resultatene av våre revisjoner og mulighetene de viser. Og vi må lytte til hvordan vi kan utforme våre anbefalinger slik at de kan bidra til reell endring.

... det er ingen motsetning mellom uavhengighet og dialog så lenge vi er bevisst vår egen rolle.

Så må vi selvsagt, i all vår dialog og i all vår veiledning, passe på revisors integritet. Men det er ingen motsetning mellom uavhengighet og dialog så lenge vi er bevisst vår egen rolle.

_________________________


Lenke til kontroll og revisjon nr. 2/2023:

https://www.nkrf.no/kontroll-og-revisjon/2023/2

Denne artikkelen ble publisert i kontroll & revisjon nr. 2/2023