Våren for realitetsorienteringer

KRONIKK | Dette er våren for utredninger med relevans for kommunesektoren. Et felles budskap er at kommuner og fylkeskommuner må drives annerledes for å løse viktige samfunnsutfordringer.

Kunnskapsbasert politikk er et begrep vi liker å bruke i Norge. For å hente kunnskap settes det gjerne ned et utvalg, kjent som Norges offentlige utredninger (NOU). Så langt i år har det kommet en rekke utredninger av interesse for kommunale virksomheter. Her er noen.

Siste dag i januar kom NOU 2023: 1: Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen — Et kunnskapsgrunnlag. Dette er del én av en gjennomgang av dagens system for kvalitetsvurdering i skolen. Til høsten kommer utvalget med forslag til endringer. Kommuner og fylkeskommuner er skoleeiere. De skal både administrere de ulike vurderingene, men også sørge for kvalitetsutviklingen. Altså at elevene lærer det de skal og skolen oppfyller de voldsomme ambisjonene samfunnet har på utdanningssektoren vegne.

Dagen etter kom energikommisjonens rapport – NOU 2023: 3 – med den talende tittelen Mer av alt raskere. Her var budskapet at det må bygges ut mer kraft raskere. Kommunesektoren får en nøkkelrolle i å legge til rette for dette. Det skal skje samtidig som klima- og naturkrisen skal håndteres. Blant annet ved mer bevisst bruk av arealer.

Dette omfattende budskapet var knapt fordøyd før helsepersonellkommisjonens rapport – NOU 2023: 4 – kom dagen etter. Den het Tid for handling. Den helse- og omsorgspolitiske virkeligheten som kommisjonen beskrev, kjenner vi. Men sammenstillingen av fakta, oppgjør med myter og opplisting av utfordringer og problemer gjorde inntrykk.

Det gjorde også forslagene til tiltak. Dagens drift og organisering fungerer ikke for å møte den voldsomme veksten i mennesker som trenger pleie og omsorg. Det må nytenking og ny organisering til.

Det må nytenking og ny organisering til.

Et stykke ut i mars kom NOU 2023: 7 - Trygg barndom, sikker fremtid. Gjennomgang av rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet. Også dette er et område som veier tungt i den kommunale oppgaveporteføljen. Utvalget kom med 118 forslag for å styrke rettssikkerheten til barn, foreldre og fosterforeldre i alle ledd av barnevernets arbeid.

I slutten av mars kom den NOU-en som jeg personlig har vært mest spent på, NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet. Likt ansvar – ulike forutsetninger.

Kjernespørsmålet her er om kommunene, som i prinsippet skal levere de samme tjenestene uansett størrelse og beliggenhet, klarer det?

Det overrasket neppe noen at utredningen dokumenterte at generalistkommunesystemet er under press. Særlig små og usentrale kommuner sliter med å oppfylle lovfestede krav. Og verre vil det bli. Det vil for øvrig gjelde alle kommuner. Ingen slipper unna demografien og skjerpede krav til offentlige tjenester og samfunnsutvikling.

Et stort flertall i utvalget mener større kommuner og en mer aktiv politikk for å få til sammenslåinger, er veien å gå.

Et stort flertall i utvalget mener større kommuner og en mer aktiv politikk for å få til sammenslåinger, er veien å gå. Mer interkommunalt samarbeid, mindre statlig styring og mer veiledning anbefales også. Hvis ikke dette virker, må staten følge opp de kommunene som sliter. Utvalget foreslår noe som kan minne om Robek. Kommuner som ikke kan ivareta rettssikkerheten til innbyggerne, risikerer å havne på en egen liste.

Offentlige utredninger bestilles av regjeringen og går inn i de ulike departementenes arbeid med politikkutforming. Men de sendes også på høring. Derfor må de leses både av lokale folkevalgte og medarbeidere med ansvar for å forberede og iverksette lokal politikk.

Kommuner og fylkeskommuner trenger imidlertid ikke nøye seg med å sende et høringsinnspill. Utredningene kan også gå inn i kommunesektorens egen arbeid med å forme ny politikk.

Budskapet i flere av utredningene er jo ikke til å misforstå. Kommuner og fylkeskommuner må drives annerledes framover hvis vi skal løse de viktige samfunnsutfordringene.

Kommuner og fylkeskommuner må drives annerledes framover hvis vi skal løse de viktige samfunnsutfordringene.

Hvor mye politisk handling fører slike utredninger til? Det varierer. Noen NOU-er setter varige spor. Kroneksempelet er NOU 1989: 5. En bedre organisert stat. Andre havner i skuffen.

Generalistkommuneutvalgets utredning risikerer det, etter mottakelsen å dømme. Det var for å unngå en slik skjebne at utvalgsleder Tom Cato Karlsen, til daglig statsforvalter i Nordland, før framleggelsen – spøkefullt riktignok – sa at han vurderte å trykke utredningen i A3-format.

For dem som ikke har fått stilt appetitten på NOU-er, kommer forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen før sommerferien. Også dette blir viktige rapporter for kommunesektoren.

_________________________


Lenke til kontroll og revisjon nr. 3/2023:

https://www.nkrf.no/kontroll-og-revisjon/2023/3

Denne artikkelen ble publisert i kontroll & revisjon nr. 3/2023