Revisjon har en fundamentalt viktig rolle i å skape tillit til det selskapene rapporterer og at informasjonen viser at helheten stemmer. Tillit er grunnlaget for velferdsstaten vår. I en verden der falske nyheter florerer, og tiltro til politikere, demokrati og institusjoner er under press, er det stadig viktigere å kunne samarbeide og stole på hverandre. Så hva er da problemet?
Tillit er grunnlaget for velferdsstaten vår.
Antall søkere til stillinger i revisjon har sunket fra at om lag halvparten av økonomistudentene kunne tenke seg å velge revisjon, til 35 prosent. Yrket fremstår som lite attraktivt, særlig blant yngre.
Vi har de siste to årene jobbet sammen med bransjen for å knekke koden. Finne rotårsaken og adressere den.
Strategimålet vi satte i 2021 ble formulert slik: Øke bransjens attraktivitet og omdømme. Det er for høy turnover, nedgang i antall søkere, og samfunnsbidraget er lite synlig. Dette er forretningskritisk for våre medlemmer.
Derfor har vi satt i gang en rekke tiltak for å snu en negativ trend. Det ble tidlig klart at vi ikke kunne gå rett på rekrutteringsutfordringen. Vi har rett og slett et omdømmeproblem som må adresseres først. Bransjen ble sett på som lite attraktiv, lite prestisjefylt og kun to av ti ville anbefale andre å bli revisor.
Vi må oppleves som relevante for de yngre
Vi ser at antall studenter som søker seg direkte til masterstudiet i regnskap og revisjon (MRR), har falt. Med unntak for påstanden om at yrket blir mer interessant som følge av digitalisering, viser vårt innsiktsmateriale at de yngre har et mer negativt syn på yrket enn de eldre aldersgruppene.
Yngre svarer i mindre grad enn eldre positivt på utsagn som “Revisor er et samfunnsnyttig yrke” og “Revisor har interessante arbeidsoppgaver”. Kanskje enda mer alvorlig; enda flere yngre tror at revisjon er kjedelig, og færre enn to av ti mellom 18-29 år tenker at revisjon er attraktivt. Yngre har generelt mindre kunnskap og svarer “vet ikke” i større grad enn eldre.
Øke attraktivitet gjennom økt kunnskap
Vi mener bransjen har behov for at flere opplever revisoryrket som interessant og ser det som attraktivt; i dag mener kun 35 prosent at revisoryrket har høy status, og det er en barriere for å velge yrket. Det er et stort gap mellom hva våre medlemmer tenker om sitt yrke og hva mange i befolkningen tror, ergo det er et kunnskapsgap som kommunikasjon kan bidra til å løse.
Revisorforeningen har derfor investert tungt i en betalt omdømmekampanje som i fjor bidro til å øke andelen som mener at revisor er et samfunnsnyttig yrke til 61 prosent, en signifikant økning fra 2022.
Kampanjen flyttet ikke andelen som ville anbefale andre å bli revisor, og ble sett av for få. Derfor endret vi innretning. I år har vi spisset målgruppen mot de yngre, som er hovedutfordringen.
Målene nå er å øke andel i alderen 18 til 39 år som har inntrykk av at revisoryrket har høy status og interessante arbeidsoppgaver. Vi ser av regresjonsanalysene at det også er viktig å redusere andelen som mener det er kjedelig (52 prosent), som er identifisert som barrierer mot anbefaling. Vi la også inn som mål at det er viktig at folk i bransjen føler seg stolte av kampanjen slik at de deler den mer i egne kanaler.
Målene nå er å øke andel i alderen 18 til 39 år som har inntrykk av at revisoryrket har høy status og interessante arbeidsoppgaver.
Kampanjen er bare ett av mange virkemidler. Vi jobber utfra en 360-strategi, der vi tar alle kanaler i bruk, både betalte og fortjente, for å nå ut bredt og med større troverdighet enn betalte kanaler gir.
Vi har også skapt et bransjetreff, Revisortreffet, som når ut til de unge og skaper opplevd bransjetilhørighet og stolthet.
Løpende søker vi å skape kjennskap slik at vi som revisorer blir opplevd som en relevant stemme i samfunnsdebatten: Synlighet i den offentlige debatten er avgjørende for å øke bransjens attraktivitet, og vi har en viktig rolle som bransjens talerør i den nærings- og samfunnspolitiske debatten.
De neste hundre årene
Mye har skjedd på de snart hundre årene Revisorforeningen har eksistert. I dag befinner våre medlemmer seg i front av samfunnsutviklingen der den skjer. Revisorer sitter på et stort ansvar for å følge opp og sørge for at fremtidens fellesskap er trygt og bærekraftig.
Revisorer sitter på et stort ansvar for å følge opp og sørge for at fremtidens fellesskap er trygt og bærekraftig.
I årene som kommer skal vi alle omstille oss til å bli del av et mer bærekraftig samfunn. Dette krever mye av folk, selskaper og samfunnet som helhet. Revisorer er den nøytrale parten som kan bekrefte at endring faktisk skjer – slik at det ikke blir med praten.
Revisorer forstår de store sammenhengene, og har et helhetlig overblikk som sørger for fremgang i tråd med både teknologi- og bærekraftsmål. Dette er innsikt som bedrifter og samfunnet trenger for å utvikle seg videre, og for å få til de gode synergiene er det avgjørende at vi stoler på hverandre.
Nå, mer enn noensinne, trenger vi tillit, overblikk og ulike perspektiver. Vi trenger flere revisorer.
Vi lever i en verden som spinner raskere, og som stadig blir mer kompleks. Nå, mer enn noensinne, trenger vi tillit, overblikk og ulike perspektiver. Vi trenger flere revisorer.
Fordi tillit er det viktigste vi har.
_________________________
Lenke til kontroll og revisjon nr. 4/2023: