Bilde av KS sin logo for FoU-prosjekter

Ny rapport: Varsling i kommuner og fylkeskommuner

På oppdrag fra KS har Deloitte utført et FoU-prosjekt for å få økt innsikt i kommuners og fylkeskommuners erfaring med varsling. Rapporten, som ble presentert under Arendalsuka, fokuserer på hva som oppleves som utfordrende, og hva som er viktige suksesskriterier for å sikre en god håndtering og oppfølging av varsel.

For å sikre en god oppfølging av varslingsprosessen i kommunene, er det flere viktige forutsetninger som bør være på plass. Felles for alle, er et godt ytringsklima og god lederoppfølging for å hindre at konflikter eskalerer til unødig høyt nivå. Varsling er viktig for å avdekke og rette opp i kritikkverdige forhold i norske kommuner og fylkeskommuner.

Undersøkelsen viser at hovedvekten av varslingssaker er knyttet til uforsvarlig arbeidsmiljø.

Undersøkelsen viser at hovedvekten av varslingssaker er knyttet til uforsvarlig arbeidsmiljø. Mange av varslingssakene som omhandler arbeidsmiljø har sin bakgrunn i uenighet, misnøye eller konflikter som ikke har blitt tatt tak i på et tidlig nok tidspunkt, og som dermed over tid har fått utvikle seg til større konflikter som ender med et «sterkt» varsel gjennom en av de formelle varslingskanalene.

Gevinstene av å håndtere varslingssaker på en god måte synes derfor å være store, og dette bør være et prioritert mål for alle kommuner, både for arbeidsgiversiden og for de ansatte.

Et godt ytringsklima er viktig for at ansatte skal melde fra om kritikkverdige forhold og at saker skal løses så tidlig som mulig, på et lavest mulig nivå. Det å legge til rette for en god ytringskultur og å trygge arbeidstakerne om at det er rom for kritiske ytringer, er et lederansvar.

Kompetanse om regelverket er viktig for å sikre en god håndtering av varsel. Undersøkelsen viser samtidig at manglende kompetanse hos ledere, ofte sammen med manglende kapasitet, henvises til som en årsak til at saker ikke håndteres på et lavt nivå, og dermed utvikler seg til unødvendig konfliktfylte varslingssaker.

Rapporten (PDF) trekker fram følgende 12 læringspunkter for kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid som berører varslingsprosessen:

  1. Systematisk arbeid med ytringsklima og læringskultur forebygger konfliktfulle varslingsprosesser
  2. En god ytringskultur er et lederansvar og lederne må settes i stand til å utøve dette ansvaret
  3. Gode varslingsrutiner som er kjent i organisasjonen legger til rette for en tydelig og etterrettelig oppfølging av varsel
  4. God oversikt og rask oppfølging av mottatte varsel øker tilliten til prosessen
  5. Gode og tilgjengelige arenaer for medvirkning, og aktiv bruk av partssamarbeidet, kan hindre at varsling blir brukt som virkemiddel i omstillingsprosesser
  6. Arbeidstakere og ledere på alle nivå har behov for enda mer informasjon og opplæring om varsling
  7. En konkret vurdering av innholdet i varselet bør alltid legges til grunn for å vurdere hva som vil være en tilstrekkelig undersøkelse
  8. Ved arbeidsmiljørelaterte varsel med høyt konfliktnivå bør det gjøres særlige vurderinger av hva som er hensiktsmessig fremgangsmåte
  9. Det er viktig med gode system og rutiner for ivaretakelse både av den som har varslet og den det er varslet om
  10. Det er viktig å sørge for at varsel håndteres uten interessekonflikter eller habilitetsproblematikk, for at alle har tillit til varslingsprosessen
  11. Gjennomføring av tiltak for å rette opp i kritikkverdige forhold bør følges opp til en ser nødvendig effekt av tiltakene
  12. For å sikre kontinuerlig læring og forbedring bør det gjennomføres systematiske evalueringer av gjennomførte varslingsprosesser

Kilde: KS

https://www.ks.no/fagomrader/forskning-og-utvikling-fou/forskning-og-utvikling/kommunenes-erfaring-med-varsling/