Åpenhetsbarometeret 2023 (PDF) ble presentert på Åpenhetsseminaret 2023 ("spol" fram til ca. 1 time og 29 min. i opptaket for å se presentasjonen av Åpenhetsbarometeret 2023) i regi av Pressens offentlighetsutvalg .
Med åpenhet menes i hvilken grad kommunene gir tilgang til politiske dokumenter og sikrer at journalister og folk generelt får innsyn i forvaltningen og de politiske beslutningene.
335 av landets 356 kommuner har besvart årets undersøkelse. Ørland er i år som i fjor (og i 2018) landets mest åpne kommune, etter kriteriene i undersøkelsen, med 25,0 av 26,0 mulige poeng (får ett poeng i trekk pga. manglende strømming av møter i andre politiske utvalg enn kommunestyret). Kommunen har ellers gjennomgående gode systemer og løsninger for å sikre åpenhet og innsyn, og gir allmennheten god tilgang til politiske dokumenter.
Kommunene i toppen av Åpenhetsbarometeret utmerker seg blant annet med å besvare innsynskrav raskt, strømme møtene i kommunestyrene, legge møteplan og protokoll fra kontrollutvalget på nett og publisere dokumenter i fulltekst, slik at de kan enkelt lastes ned.
Kommunene i toppen av Åpenhetsbarometeret utmerker seg blant annet med å besvare innsynskrav raskt, strømme møtene i kommunestyrene, legge møteplan og protokoll fra kontrollutvalget på nett og publisere dokumenter i fulltekst, slik at de kan enkelt lastes ned.
Dårligst ut kommer Sør-Odal og Iveland, med 0,0 poeng. Minimum poengsum i undersøkelsen er -15,0, siden enkelte kategorier kan gi minuspoeng. Landsgjennomsnittet ligger på 16,5 poeng og median for hele landet er 17 poeng. Det er betydelig variasjon mellom kommunene og fylkene. Standardavviket er på 5 poeng.
Oslo og Møre og Romsdal er, som de foregående årene, de mest åpne fylkene. De to nordligste fylkene gjør det dårligst, også det i tråd med resultatene fra de foregående årene. Men det er et imponerende unntak fra Finnmark. Tana har gjort et kvantesprang og klatrer fra bunnplassering i 2021 med 0,0 poeng helt opp til delt sølvplass nasjonalt med 24,5 poeng (sammen med Farsund, Harstad, Kinn, Volda og Ørsta). På Åpenhetsseminaret fortalte kommunedirektør Inger Eline Eriksen Fjellgren om den imponerende reisen kommunen har hatt på dette området.
Noen hovedfunn fra årets undersøkelse
- Alle landets kommuner har nå postlister på nett, og bare fem kommuner har “dårlige” postlister. Forbedringen fra 2018 er kraftig.
- Det er fortsatt under halvparten av kommunene som publiserer de fleste av dokumentene som klikkbare fulltekstdokumenter på sin postliste.
- 39 kommuner avslo innsyn i deres overordnede beredskapsplan. Kun en av disse vurderte om de skulle gi merinnsyn. Mens 287 av landets 356 kommuner besvarte innsynskravet ved å gi innsyn helt eller delvis.
- Alle klagesakene på avslag som til nå har blitt avgjort har endt med at det er blitt gitt innsyn.
- De aller fleste kommunene strømmer kommunestyremøtene live.
- Et hovedfunn i 2021 var at mange kommuner avpubliserte eldre postlisteoppføringer ganske raskt. Dette snudde i 2022, og den positive utviklingen har fortsatt i år. Fra 36 kommuner i 2021 er det i år 108 kommuner som oppgir at de ikke avpubliserer postjournalen.
- Et stort flertall av kommunene publiserer både protokoller og møteplan fra kontrollutvalget på nett (se figur 25 fra rapporten nedenfor).
Et stort flertall av kommunene publiserer både protokoller og møteplan fra kontrollutvalget på nett.
Undersøkelsen handler om hvorvidt kommunen har postliste på nett, om det er mulig å søke i postlista og om det er lagt ut fulltekstdokumenter i tilknytning til postlista. Det er også undersøkt om kommunen har kontaktinformasjon til politikerne på nett, om byggesaker er søkbare i detalj og om kommunestyremøtene og andre politiske møter strømmes. Videre sjekkes det hvor raskt protokollene fra politiske møter publiseres på nett og om tekstmeldinger journalføres.
Det er både positive og negative tendenser i årets undersøkelse. Men et hovedpoeng er tydelig, også i år. Flere aspekter er faktisk bedre enn da disse undersøkelsene startet for 12 år siden. Gjennom Åpenhetsbarometeret søker de som står bak undersøkelsen å anerkjenne de kommunene som har gode systemer og som jobber systematisk med dette, samtidig som de ønsker å inspirere de som fortsatt kan forbedre seg, jf. f.eks. Tana kommune.
Kilde: Pressens offentlighetsutvalg