For problemet oppstår når man er inhabil uten å si i fra om det – og dermed kanskje er med og behandler saker som kan begunstige en selv eller nær familie.
Den offentlige debatten har siden juni i år i stor grad vært preget av inhabilitet blant våre rikspolitikere – i regjering og storting.
Selv om avisoppslag kan ha et visst sensasjonspreg, må vi ikke glemme alvoret som ligger bak: Ved å trosse sin inhabilitet, bidrar man til å svekke tilliten til folkestyret. Dette gjelder både i saker om utnevnelser av personer i offentlige verv og når det gjelder handling med aksjer, og i mange andre saker.
Ved å trosse sin inhabilitet, bidrar man til å svekke tilliten til folkestyret.
Og selv om det ikke nødvendigvis har skjedd noe galt, og man i ettertid konkluderer med at vedtakene er gyldige, kan skadevirkningene for vårt demokrati bli store på sikt.
Hele vårt politiske system er tuftet på tillit. Og den har vært høy i Norge. Det har vi med rette vært stolte av. Men den har sunket litt år for år de to siste årene. Det er et faresignal vi skal ta på alvor.
Tillit er en sentral del av fellesskapets verdier – som NKRF og våre medlemmer står på vakt for – hver dag. Det skal vi fortsette med.
Tillit er en sentral del av fellesskapets verdier – som NKRF og våre medlemmer står på vakt for – hver dag. Det skal vi fortsette med.
Det er ikke bare i rikspolitikken habilitetsspørsmålet dukker opp. Det skjer stadig vekk i lokalpolitikken også, i små og store kommuner. Jeg vil derfor oppfordre alle kommuner og fylkeskommuner om å ta dette på alvor når de skal i gang med folkevalgtprogram eller andre innføringsopplegg for politikerne.
I noen saker er det lett å gjøre vurderinger av habilitet, mens det i andre saker er vanskelig. Disse gråsonene eller tvilstilfellene er kanskje den største risikoen for tilliten til vårt politiske system. Prøv derfor å unngå dem. Da slipper vi mange problemer. Så vil jeg også si: Inhabilitet må ikke brukes som er virkemiddel for å slippe å delta i behandlingen av vanskelige saker. Da går vi til den andre ytterligheten.
Så vil jeg også si: Inhabilitet må ikke brukes som er virkemiddel for å slippe å delta i behandlingen av vanskelige saker.
NKRFs medlemmer vurderer stadig habilitetsspørsmål, både gjennom de undersøkelsene vi gjør, og gjennom deres virke som sekretariat for kontrollutvalgene. Vi skal fortsette med det. Og mantraet er: Det er bedre å reise spørsmålet om habilitet en gang for mye enn en gang for lite.
NKRF og våre medlemmer er en forutsetning for et levende lokaldemokrati. Noen vil kanskje si at vi overvurderer oss selv, men jeg tror ikke det. Et levende folkestyre er avhengig av tillit og åpenhet. Og der bidrar våre medlemmer hver dag i kommune-Norge.
Vi har nettopp hatt kommunevalg. Det har medført store endringer i kommunestyrene, blant ordførerne – og i kontrollutvalgene. Vi er midt i den hektiske perioden med konstituerende kommunestyremøter landet over. Noen er skuffet, andre er fornøyde. Vi kan imidlertid alle være enige om at lokaldemokratiets eksamen er bestått gjennom nok et valg - og det er en verdi vi kan stå sammen om, alle sammen.
Jeg vil benytte anledningen til å gratulere alle som ble valgt inn i kommunestyrer og fylkesting ved valget i september, og jeg ønsker dere lykke til i deres arbeid som folkevalgte. Vi skal gjennom vårt arbeid bidra til å ta vare på demokratiet.
Kommunevalg fører også til nye kontrollutvalg. Gratulerer også til dere som har fått den viktige oppgaven med å føre løpende kontroll med kommunen på vegne av kommunestyret.
NKRF har utarbeidet et eget opplæringsopplegg for kontrollutvalgene, og vi håper dere tar aktivt del i dette.
NKRF har utarbeidet et eget opplæringsopplegg for kontrollutvalgene, og vi håper dere tar aktivt del i dette. Dessuten går den årlige Kontrollutvalgskonferansen av stabelen 31. januar – 1. februar 2024 på Gardermoen. Jeg håper å se mange av dere der.
Lenke til kontroll & revisjon nr. 6/2023: