Rælingen hadde i 2018 inngått parallelle rammeavtaler med åtte leverandører om leie av anleggsmaskiner og mannskap. Leverandørene ble ikke bedt om å gi pris på materiell, fordi innklagede hadde egne rammeavtaler for dette.
KOFAs kompetanse til å ilegge gebyr gjaldt bruken av avtalene etter 31. august 2020. På dette tidspunktet var rammeavtalens estimerte verdi overskredet, og KOFA tok stilling til om dette innebar at rammeavtalenes omfang var betydelig utvidet. Nemnda tok utgangspunkt i at både antallet leverandører og den valgte avropsmekanismen medførte at ingen av leverandørene kunne forvente, eller trengte å ha kapasitet til, å levere hele avtalens omfang.
Selv om den beløpsmessige overskridelsen (18,3 millioner kroner) isolert sett var betydelig, la KOFA vekt på at utvidelsen besto i at det var tildelt et begrenset antall avrop fordelt på flere leverandører. Overskridelsen kunne heller ikke ha påvirket deltakerinteressen i konkurransen om rammeavtalene.
KOFA fant imidlertid at kommunens kjøp av materiell var en ulovlig direkte anskaffelse.
Kjøpene kunne ikke hjemles i rammeavtalene, og kunne heller ikke anses som isolerte kjøp uavhengig av rammeavtalene. Materiellkjøpene ble gjort av rammeavtaleleverandørene for å skaffe de nødvendige materialene til å gjennomføre prosjektene de var tildelt i henhold til maskinleieavtalene. For enkelte av avropene fremgikk det også av tilbudsinvitasjonen at det skulle gis priser på materiell.
Den samlede verdien av materiellkjøpene oversteg terskelverdi, og skulle derfor vært kunngjort.
Lenke til KOFAs vedtak i saken (PDF):