Korrupsjonsindeksen (CPI) fra Transparency International (TI) viser at korrupsjon er et omfattende problem verden over. Størstedelen av verdens befolkning lever i land der korrupsjonsnivået er vedvarende høyt.
Rettferdighet og effektiv rettssikkerhet er avgjørende for å forebygge og stoppe korrupsjon både nasjonalt og internasjonalt. Begge er hjørnesteiner i demokratiet og legitimerer forestillinger om rettferdighet og ansvarlighet. Straffrihet for korrupsjon – der mennesker som misbruker sin makt ikke får konsekvenser for skaden de forårsaker – er essensen av urettferdighet og svikt i rettsstaten..
Det har vært en global nedgang i rettsvesenet og rettsstaten siden 2016. Framveksten av autoritært styre i noen land bidrar til denne trenden, og selv i demokratiske sammenhenger har mekanismene som holder regjeringer i sjakk blitt svekket. Regjeringer over hele det politiske spekteret har undergravd rettssystemer, begrenset borgerlige friheter og stolt på ikke-demokratiske strategier for å takle nylige utfordringer, inkludert COVID-19-pandemien.
Med dette som bakteppe viser årets Corruption Perceptions Index (CPI) at bare 28 av de 180 landene som måles har forbedret sitt korrupsjonsnivå de siste tolv årene, og 34 land har blitt betydelig forverret. Til tross for framskritt gjort over hele verden i kriminalisering av korrupsjon og etablering av spesialiserte institusjoner for å takle det, forblir korrupsjonsnivåene stillestående globalt.
De fleste land klarer i stor grad ikke å stoppe korrupsjon - over 80 prosent av verdens befolkning bor i land med CPI-score under det globale gjennomsnittet på 43. I tillegg utgjør de 25 beste landene i indeksen litt over 10 prosent av verdens befolkning. Korrupsjon er derfor fortsatt en utfordring som direkte eller indirekte skader folk flest.
Noen resultater
- Danmark troner på toppen med 90 poeng, fulgt av Finland og New Zealand med hhv. 87 og 85 poeng. Norge er på 4. plass med 84 poeng, og dermed igjen foran Sverige med 82 poeng.
- Helt nederst på indeksen er Somalia med 11 poeng, fulgt av Venezuela, Syria og Sør-Sudan med 13 poeng.
- I Vest-Europa og EU falt gjennomsnittlig score på korrupsjonsindeksen for første gang på et tiår. Selv om regionen fortsatt er den verdensdelen med best score (65 poeng), er antikorrupsjonstiltakene på vikende front pga. svekket etterlevelse av rettsstatsprinsippene.
- Blant de 34 landene som har gått betydelig tilbake siden 2012, er flere velfungerende demokratier, som Sverige (82) og Storbritannia (71), samt autoritære stater som Myanmar (20) og Venezuela (13).
- De 28 landene som forbedret seg, varierer betydelig i demokrati, inntekt og tidligere korrupsjonsnivå, og inkluderer Seychellene (71), Guyana (40) og Ukraina (36)..
Landene med høyest score på indeksen er preget av relativt lite bestikkelser og god beskyttelse mot underslag av offentlige ressurser og myndigheters maktmisbruk, men de er ikke fri for korrupsjon.
Måten korrupsjonen kommer til uttrykk på er gjerne litt mindre åpenbar, slik som uklare ansvarsforhold og interessekonflikter mellom politikk og næringsliv. Men også gjennom tilrettelegging av korrupsjon andre steder i verden gjennom disse landenes finansinstitusjoner og eiendomsmarked.
I denne sammenheng er det verdt å minne om at indeksen har sine begrensninger som mål på landenes korrupsjonstilstand. CPI måler oppfatningene av korrupsjon i offentlig sektor, men undersøkelsen inkluderer ikke mål på skatteunndragelse, hvitvasking, finansielt hemmelighold eller ulovlige pengestrømmer.
Korrupsjonsindeksen baserer seg på 13 uavhengige kilder som måler oppfatninger om korrupsjon i offentlig sektor i 180 land. Resultatene fra de ulike kildene veies sammen til en standardisert indeks med verdier fra null til hundre. Høyest poeng indikerer at offentlig sektor i landet er så å si fritt for korrupsjon, mens null indikerer en svært gjennomkorrupt offentlig sektor. Transparency International har utgitt korrupsjonsindeksen årlig siden 1995.
Kilde: TI & TI Norge