Kommuneloven fastsetter de rettslige rammene for interkommunalt samarbeid. Innenfor disse rettslige rammene har kommunene stor frihet til å bestemme hvordan det enkelte samarbeidet skal innrettes.
Mange forhold er ikke regulert i regelverket, men er avhengig av at kommunene selv gjør grundige utredninger og vurderinger i prosessen med å opprette et samarbeid – og blir enige om felles rammer i en samarbeidsavtale.
Rapporten "Eksempler på sjekklister, samarbeidsavtaler mv. for interkommunal samarbeid" (PDF) gir praktisk veiledning som kommuner kan bruke både i utredning av nye samarbeid og ved endringer i eksisterende samarbeid.
Den oppsummerer sentrale forhold kommuner bør huske på og vurdere i ulike faser.
Den oppsummerer sentrale forhold kommuner bør huske på og vurdere i ulike faser. Rapporten har eksempler på hvordan samarbeidsavtaler kan se ut og gir veiledning om momenter som kan være aktuelle å vurdere når deltakerne i et samarbeid skal bli enige om hvordan kostnader skal fordeles.
Departementet presiserer at rapporten ikke er uttømmende, men er ment som veiledning og innspill som kan være til hjelp for kommuner. Det vil si at det ikke kan legges til grunn at rapporten dekker alle sider ved en prosess som er relevant i det enkelte tilfellet. Kommunen må vurdere selv hva som er nødvendig å utrede og vurdere i en prosess med å opprette eller endre et interkommunalt samarbeid.
- Les også: Veileder om interkommunalt samarbeid
Samarbeidsavtalen er selve grunnlaget for samarbeidet. Kommuneloven og IKS-loven stiller noen minstekrav til hva deltakerne må ha bestemmelser om i samarbeidsavtalen og selskapsavtalen. Ut over minstekravene har kommunene valgfrihet.
Departementet anbefaler at kommunene som er med i et samarbeid legger ned innsats i å utarbeide en samarbeidsavtale som både er i tråd med minstekravene i regelverket og som tilpasses det enkelte samarbeidets innretning og behov. Siden alle samarbeid er forskjellige, understreker departementet at det er nødvendig å skreddersy avtalen til det konkrete samarbeidet.
Siden alle samarbeid er forskjellige, understreker departementet at det er nødvendig å skreddersy avtalen til det konkrete samarbeidet.
Selv om det er nødvendig å lage samarbeidsavtaler som er spesielt tilpasset det enkelte samarbeidet, kan det være nyttig å se eksempler på hvordan en samarbeidsavtale kan se ut.
På oppdrag fra departementet har BDO derfor laget noen eksempler på hvordan samarbeidsavtaler for interkommunalt politisk råd (IPR), kommunalt oppgavefelleskap (KO), vertskommunesamarbeid og interkommunalt selskap (IKS) kan utformes.
Departementet understreker at dette er eksempler og ikke maler. Eksemplene er ment som veiledning, og må brukes med varsomhet.
Kilde: KDD