I og med at vi nå er inne i det første året i valgperioden, bar undersøkelsens innretning preg av det. Erfaringsmessig er det stort utskifting i kontrollutvalgene. Dette framkommer også tydelig i denne undersøkelsen. I denne artikkelen gis det en oppsummering av resultatene fra årets undersøkelse.
Innledning
Spørreundersøkelsen ble gjennomført elektronisk i første halvdel av januar 2024. Hensikten var å få fram kontrollutvalgsmedlemmenes synspunkter og vurderinger i starten av valgperioden. Resultatene vil gi NKRF og våre bedriftsmedlemmer i sekretariatene og revisjonene et godt grunnlag for å hjelpe landets kontrollutvalg i deres viktige oppdrag for lokaldemokratiet de neste årene.
Om respondentene
Av de 1658 inviterte, var det 680 som fullførte undersøkelsen, og av disse var 42 prosent kvinner og 58 prosent menn. Hele 58 prosent av respondentene var 60 år eller eldre, mens kun 8 prosent var yngre enn 40 år. Kjønnsfordelingen er uendret i forhold til fjorårets undersøkelse, men aldersfordelingen viser en liten endring. Tilsvarende tall i 2023 var hhv. 64 og 5 prosent.
Svarene fordelte seg 21 og 79 prosent mellom hhv. utvalgsledere og -medlemmer. Hele 65 prosent av respondentene er inne i sin første periode i kontrollutvalget. 24 prosent er i sin andre periode, 8 prosent i sin tredje mens 4 prosent har vært med i minst fire perioder. Tallene er ganske sammenfallende med fjorårets tall.
Av de som svarte, hadde 24 prosent fast plass i kommunestyret/fylkestinget, og 95 prosent var i kontrollutvalget i en kommune.
Politisk fordelte respondentene seg med 52 prosent fra rødgrønn «blokk», 35 prosent fra borgerlig «blokk» og 13 prosent fra «annet» (f.eks. bygdelister o.l.). Denne fordelingen sammenfaller også med svarene fra 2023.
I hvilken grad er du motivert for å sitte i kontrollutvalget?
Første tema i undersøkelsen var motivasjon, og respondentene ble spurt om i hvilken grad de var motivert for å sitte i kontrollutvalget? På en skala fra 1 til 5 (1 = svært lite motivert – 5 = svært motivert) svarer 55 prosent at de er «Svært motivert» (5) og 35 prosent at de er «Motivert» (4).
Kvinnene (65 prosent) og respondentene mellom 60 – 69 år (61 prosent) oppgir signifikant i større grad å være «Svært motivert». Blant lederne svarer hele 70 prosent at de er «Svært motivert».
Når vi fordeler de som svarer «Svært motivert» på antall år i kontrollutvalget (mer enn vs. mindre enn 4 år), kommunestørrelse (mer enn vs. under 15 000 innbyggere) og partiblokk (blå vs. rødgrønn), viser svarene noe høyere motivasjon blant hhv. de med mer enn 4 års fartstid (58 vs. 53 prosent), de fra kommuner med mer enn 15 000 innbyggere (61 vs. 52 prosent) og de fra borgerlig «blokk» (59 vs. 54 prosent).
Hva motiverer deg til å sitte i kontrollutvalget?
Neste spørsmål dreide seg om hva som motiverte respondentene til å sitte i kontrollutvalget. Av de 10 svaralternativene (det var mulig å krysse av for flere), se figur 2 nedenfor, kom «Bidra til tilliten til kommunen» høyest med 56 prosent, tett fulgt av «Demokratisk engasjement» (53 prosent) og «Bidra til gode beslutningsgrunnlag for kommunestyret» (48 prosent). Nederst kom alternativene «Personlig vekst» (12 prosent) og «Nettverksbygging» (7 prosent).
Hvis vi ser nærmere på hvordan svaralternativene fordeler seg på antall år i kontrollutvalget (mer enn vs. mindre enn 4 år), kommunestørrelse (mer enn vs. under 15 000 innbyggere) og partiblokk (blå vs. rødgrønn), framkommer det noen forskjeller.
Med unntak av «Utvalgets viktige formål» ligger svarprosenten noe høyere for alle alternativene for de med mindre enn 4 år i kontrollutvalget.
Når det gjelder fordelingen etter kommunestørrelse er svarene mer variert. Blant respondentene fra kommuner med mer enn 15 000 innbyggere er svarprosenten en del høyere på svaralternativene «Demokratisk engasjement» (57 vs. 51 prosent), «Et ønske om å bidra til læring og forbedring» (46 vs. 39 prosent) og «Forbedre lokalsamfunnet» (40 vs. 34 prosent). Svaralternativet «Bidra til tilliten til kommunen» viser motsatt forhold. Her svarer respondentene fra kommuner med mindre enn 15 000 innbyggere høyere enn resten (59 vs. 54 prosent). De øvrige svaralternativene viser små forskjeller i forhold til kommunestørrelse.
Svarprosenten fordelt på partiblokkene viser at rødgrønn «blokk» ligger noe høyere enn borgerlig «blokk» på svaralternativene «Bidra til tilliten i kommunen» (60 vs. 56 prosent) og «Demokratisk engasjement» (56 vs. 49 prosent). Mens det er motsatt for svaralternativene «Forbedre lokalsamfunnet» (42 vs. 30 prosent), «Utvalgets viktige formål» (32 vs. 26 prosent) og «Utvikle egen kompetanse» (28 vs. 23 prosent).
Har du fått opplæring i din rolle som kontrollutvalgsmedlem?
Svarene på spørsmålet om respondentene har fått opplæring i rollen som kontrollutvalgsmedlem er gledelig. Kun 4 prosent svarte «Nei», mens 48 prosent svarte «Ja, i denne perioden», 21 prosent «Ja, i tidligere periode» og 27 prosent «Nei, men det foreligger planer for opplæring».
Her gjør åpenbart våre bedriftsmedlemmer en utmerket jobb med å gi kontrollutvalgene et godt fundament for å håndtere det som av respondentene i fjorårets spørreundersøkelse, ble karakterisert som et krevende verv å tre inn i.
Her gjør åpenbart våre bedriftsmedlemmer en utmerket jobb med å gi kontrollutvalgene et godt fundament for å håndtere det som av respondentene i fjorårets spørreundersøkelse, ble karakterisert som et krevende verv å tre inn i.
Basert på din bakgrunn og erfaring, på hvilket område tror du at du kan bidra mest i kontrollutvalget?
Neste spørsmål dreide seg om på hvilket område respondentene mente de selv kunne bidra mest i kontrollutvalget. Av de 10 svaralternativene (det var mulig å krysse av for flere), se figur 3 nedenfor, kom «Kjennskap til kommunens virke» (60 prosent) og «Forståelse for politiske prosesser» (56 prosent) klart høyest.
Med tanke på at kontrollutvalget er et folkevalgt organ sammensatt av legfolk, lover dette godt. For å bistå med fagkunnskapen om juridiske temaer og de ulike revisjonsoppgavene, har utvalget gode støttespillere i sekretariatet og revisjonen.
Ikke overraskende er svarprosenten for de ulike alternativene gjennomgående høyere for respondentene med mer enn 4 år i kontrollutvalget.
Når det gjelder kommunestørrelse viser resultatene mindre forskjeller, men det er to unntak. Respondentene fra kommuner med under 15 000 innbyggere har høyere svarprosent når det gjelder «Kjennskap til kommunens virke» (63 vs. 54 prosent), mens for «Risikoforståelse» er det motsatt. Her har respondentene fra kommuner med mer enn 15 000 innbyggere høyere svarprosent (45 vs. 35 prosent).
Svarprosenten fordelt på partiblokkene viser at rødgrønn «blokk» ligger høyere enn borgerlig «blokk» på svaralternativene «Kjennskap til kommunens virke» (66 vs. 53 prosent) og «Forståelse av politiske prosesser» (61 vs. 56 prosent). Mens det er motsatt for svaralternativene «Økonomiforståelse» (46 vs. 34 prosent), «Risikoforståelse» (41 vs. 35 prosent), «Juridisk forståelse» (24 vs. 18 prosent), «Kjennskap til eierstyring» (23 vs. 15 prosent) og «Kjennskap til regnskapsrevisjon» (20 vs. 16 prosent).
Hvilke områder ønsker du å lære mer om?
Respondentene ble deretter spurt om hvilke områder de selv ønsker å lære mer om. Av de 10 svaralternativene (det var mulig å krysse av for flere), se figur 4 nedenfor, kom «Forvaltningsrevisjon» (46 prosent), «Juss/juridiske temaer» (43 prosent) og «Eierstyring» (38 prosent) høyest.
Ikke overraskende er svarprosenten for de ulike alternativene i all hovedsak gjennomgående høyere for respondentene med mindre enn 4 år i kontrollutvalget. Det framkommer store forskjeller når det gjelder «Forvaltningsrevisjon» (51 vs. 39 prosent), «Eierstyring» (42 vs. 31 prosent), «Kommunens virke» (38 vs. 23 prosent), «Politiske prosesser» (36 vs. 16 prosent) og «Regnskapsrevisjon» (28 vs. 17 prosent).
Når det gjelder kommunestørrelse viser resultatene mindre forskjeller, men det er enkelte unntak. Respondentene fra kommuner med mer enn 15 000 innbyggere har høyere svarprosent når det gjelder «Eierstyring» (42 vs. 36 prosent), «Risiko» (39 vs. 32 prosent) og «Kommunens virke» (37 vs. 31 prosent).
Svarprosenten fordelt på partiblokkene viser med ett unntak kun marginale forskjeller. De rødgrønne har et litt høyere ønske om å lære mer om «Regnskapsrevisjon» enn de borgerlige (26 vs. 21 prosent).
Svarene fra undersøkelsen på dette spørsmålet gir både NKRF og våre bedriftsmedlemmer et godt grunnlag for å prioritere sine opplæringsaktiviteter for kontrollutvalg framover.
Er det områder hvor du ser særlig stor risiko for at det kan skje ulovlige eller uheldige hendelser i din kommune?
Vi spurte respondentene om de ser noen områder i egen kommune med særlig stor risiko for at det kan skje ulovlige eller uheldige hendelser. Av de 7 svaralternativene (det var mulig å krysse av for flere), se figur 5 nedenfor, kom «Habilitet» (55 prosent), «Varslingsrutiner» (41 prosent) og «Anskaffelser» (40 prosent) høyest.
Blant respondentene varierer svarene noe sett i forhold til hvor lenge de har sittet i kontrollutvalget. «Habilitet» har høyere svarprosent blant de med mindre enn 4 års fartstid (58 vs. 48 prosent). Det samme gjelder for «Eierstyring» (37 vs. 31 prosent). Mens blant respondentene med mer enn 4 års fartstid er svarprosenten høyere for «Anskaffelser» (45 vs. 38 prosent), «Klima og miljø» (27 vs. 22 prosent) og «Beredskap» (26 vs. 22 prosent).
Fordelt på partiblokkene framkommer det også noen forskjeller. Blant de rødgrønne respondentene er svarprosenten høyere for «Habilitet» (56 vs. 52 prosent) og «Klima og miljø» (28 vs. 18 prosent). Mens blant de borgerlige respondentene er svarprosenten høyere for «Anskaffelser» (46 vs. 38 prosent), «Eierskap/eierstyring» (42 vs. 30 prosent) og «Korrupsjon» (15 vs. 11 prosent).
Basert på den kunnskapen du har på nåværende tidspunkt, hvilke områder mener du ditt kontrollutvalg burde prioritere?
Deretter ble respondentene, basert på den kunnskapen de selv hadde da de svarte på undersøkelsen, spurt om hvilke områder de selv mente eget kontrollutvalg burde prioritere. Av de 13 svaralternativene (det var mulig å krysse av for flere), se figur 6 nedenfor, kom «Helse og omsorg» (51 prosent) klart høyest, og med «Eierskapskontroll» og «Plan og bygg» (34 prosent) på delt andre plass og «Skole» (32 prosent) tett bak.
Respondentenes fartstid i kontrollutvalget gir, med ett unntak, små forskjeller i svarprosenten. Men når det gjelder «Næringspolitikk» framkommer det en markant forskjell. Av de med mindre enn 4 år i kontrollutvalget er svarprosenten 30, mens den kun er 15 prosent for resten av respondentene.
Kommunestørrelse gir seg også utslag i svarprosenten på noen områder. Blant respondentene fra kommuner med under 15 000 innbyggere er forskjellene størst når det gjelder «Næringspolitikk» (27 vs. 21 prosent) og «Teknisk» (24 vs. 14 prosent). For respondentene fra kommuner med mer enn 15 000 innbyggere er forskjellene størst når det gjelder «Plan og bygg» (44 vs. 30 prosent), «Sosiale tjenester» (28 vs. 22 prosent), «Forvaltningsrevisjon i selskaper» (29 vs. 20 prosent) og «Barnevern» (26 vs. 20 prosent).
Forskjellene mellom partiblokkene framkommer tydeligst med høyere svarprosent for de borgerlige når det gjelder «Eierskapskontroll» (39 vs. 33 prosent), «Plan og bygg» (38 vs. 32 prosent), «Anskaffelser» (30 vs. 26 prosent), «Næringspolitikk» (29 vs. 21 prosent) og «Forvaltningsrevisjon i selskaper» (26 vs. 22 prosent). Motsatt har de rødgrønne høyere svarprosent når det gjelder «Sosiale tjenester» (22 vs. 22 prosent), «Barnehage» (10 vs. 7 prosent) og «Kultur» (7 vs. 4 prosent).
Habilitet
Det neste temaet i undersøkelsen var habilitet. På spørsmål om respondentene kan bli inhabil i saker som følge av at de selv har familie eller nære venner som jobber eller har verv i kommunens virksomhet og/eller selskaper, svarte hele 78,2 prosent «Nei». Kun 14,3 prosent svarte «Ja», mens de resterende 7,5 prosent svarte «Vet ikke».
For egen del er jeg litt overrasket over den høye andelen som svarte «Nei». En forklaring kan selvsagt være at utvelgelsen til kontrollutvalget har vært grundig, og hatt sterkt søkelys på medlemmenes valgbarhet og habilitet. Men en annen forklaring kan også være at undersøkelsen er gjennomført så tidlig i valgperioden, at respondentene foreløpig ikke har et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere egen habilitet i forhold til de sakene som venter dem framover.
På spørsmål om hvem respondentene vil konferere med om de er i tvil om sin egen habilitet svarer (det var mulig å krysse av for flere alternativer) hele 77 prosent «Kontrollutvalgets sekretariat», 51 prosent «Kontrollutvalgets leder», 21 prosent «Kommunens administrasjon» og 6 prosent «Kommunens revisor».
I hvilken grad er du kjent med kommunens varslingsrutiner?
Neste spørsmål i undersøkelsen gjaldt respondentenes egen kjennskap til kommunens varslingsrutiner. På en skala fra 1 til 5 (1 = I svært liten grad – 5 = I svært stor grad) fordelte svarene seg slik:
- 17 prosent
- 25 prosent
- 34 prosent
- 19 prosent
- 5 prosent
Hvis vi ser nærmere på svarene, framkommer det at kjennskapen til egen kommunes varslingsrutiner, øker med fartstid og posisjon i utvalget (lederne har bedre kjennskap), alder og kommunestørrelse.
Har ditt kontrollutvalg rutiner for hvordan dere skal håndtere henvendelser fra media?
Det siste spørsmålet i undersøkelsen gjaldt kontrollutvalgets forhold til media. På spørsmål om respondentenes eget kontrollutvalg har rutiner for hvordan det skal håndtere henvendelser fra media, svarte 51,2 prosent «Ja», 13,8 prosent «Nei» og 35 prosent «Vet ikke».
Svarene viser at lederne i større grad svarer «Ja» enn medlemmene (61 vs. 49 prosent).
Ikke overraskende er «Ja»-svarene økende med respondentenes fartstid i utvalget, og «Vet ikke»-svarene tilsvarende høyest blant de med mindre enn 4 år i kontrollutvalget.
Det samme bildet gjelder for kommunestørrelse (under eller mer enn 15 000 innbyggere):
- «Ja»: 61 prosent (mer enn 15’) vs. 47 prosent (under 15’)
- «Vet ikke»: 29 prosent (mer enn 15’) vs. 38 prosent (under 15’)
Avslutning
Avslutningsvis er det på sin plass å takke alle som tok seg tid til å svare på undersøkelsen. Resultatene fra årets undersøkelse vil være til stor nytte for NKRF og våre bedriftsmedlemmer i det videre arbeidet for å gjøre kontrollutvalgene i best mulig stand til å være på vakt for fellesskapets verdier.
Avslutningsvis er det på sin plass å takke alle som tok seg tid til å svare på undersøkelsen.
NKRF har ambisjon om å gjennomføre en tilsvarende landsdekkende spørreundersøkelse hvert år i forkant av vår Kontrollutvalgskonferanse. Over tid vil vi dermed få god oversikt over utviklingen på ulike temaer og områder, og som igjen forhåpentligvis vil komme den kommunale egenkontrollen til gode for hele kommune-Norge.
________________________________________
Lenke til kontroll & revisjon nr. 2/2024: