Vi har helt siden krigen startet sett konkrete eksempler på det. Prisstigninga har vært stor, og folks økonomiske situasjon har blitt verre. Det gjelder også kommunene.
I tillegg har det kommet flere flyktninger til Norge – og de skal alle bo i en kommune.
Flere mennesker betyr flere ressurser til det norske samfunnet, men i en overgangsfase vil det også kreve mye av det norske fellesskapet, og dermed kommunene. Store endringer på kort tid medfører økt risiko for at fellesskapets ressurser brukes på feil måte.
Store endringer på kort tid medfører økt risiko for at fellesskapets ressurser brukes på feil måte.
Krig i verden fører til flere sikkerhetsutfordringer for Norge. Beredskap er dermed et nøkkelord.
I sin trusselvurdering av i år peker Politiets sikkerhetstjeneste på at Russlands krig mot Ukraina påvirker trusselbildet i Norge. Videre sier de at cyberoperasjoner vil være blant de mest sentrale metodene fremmed etterretning vil ta i bruk mot mål i Norge.
Dette påvirker også kommunene.
Hvordan er beredskapen – og da snakker vi ikke bare om tilfluktsrom – i kommunene?
Det er sikkert feil og mangler ved beredskapen i norske kommuner, men noe er i ferd med å skje. Oppmerksomheten om beredskap engasjerer flere og flere, og det fører også til at dette temaet kommer høyt på dagsorden mange steder.
Det er sikkert feil og mangler ved beredskapen i norske kommuner, men noe er i ferd med å skje.
Kontrollutvalgene skal på grunnlag av risiko- og vesentlighetsvurderinger lage forslag til plan for forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll for de neste fire årene.
Beredskap vil dermed være et tema mange steder, men vil beredskap «vinne» over helsetjenesten, skoletilbudet og andre velferdstjenester i samfunnet? Det må vurderes fra kommune til kommune, og jeg skal heller ikke ha en mening om hvilke vurderinger og prioriteringer som skal gjøres i kommunene.
Det jeg imidlertid tar til orde for er at beredskap må vurderes som et velferdsgode på lik linje med andre velferdstilbud til innbyggerne. Først da kan vi få en grundig vurdering av om det er behov for undersøkelser på beredskapsområdet.
Det jeg imidlertid tar til orde for er at beredskap må vurderes som et velferdsgode på lik linje med andre velferdstilbud til innbyggerne.
Det er fra nasjonalt politisk hold varslet økt satsing på Forsvaret framover for å nå NATOs mål om at to prosent av BNP skal gå til forsvar. Forsvaret holder til i noen kommuner, beredskap skal vi ha i alle.
Summen av beredskapssituasjonen i kommunene sier noe om vår nasjonale beredskap. Derfor er den så viktig.
Trygghet er en forutsetning for gode liv. Trygghet er en felles verdi i det norske samfunnet. Utrygghet for noen fører i sin tur til utrygghet for andre – og til slutt for alle.
Derfor skal vi stå på vakt for tryggheten – for fellesskapets verdier.
Derfor skal vi stå på vakt for tryggheten – for fellesskapets verdier.
Jeg startet med å spørre om hvordan krig i andre land påvirker norske kommuner – og i sin tur kontroll og revisjon i kommunene? Det bildet som tegnes kan framstå som dystert – og det er det. Samtidig vet vi at krigens virkelige ofre, er de som lever midt i den.
De fortjener at vi gjør det vi kan for å begrense krigens konsekvenser.
Lenke til kontroll & revisjon nr. 3/2024: