Riksrevisjonen er en fremoverlent 200-åring. Vi har én fot i historien og én i fremtiden. Samfunnsoppdraget er forankret i Grunnloven og visjonen at vi skal levere revisjoner som er til nytte for morgendagens samfunn. Vi forvalter et samfunnsoppdrag som er viktig for demokratiet. Viktig for tilliten i det norske samfunnet. Det stiller høye krav til oss.
Ny lov setter rammene
Dagens lov om Riksrevisjonen er fra 2004. En ny lov er nå på trappene og forarbeidet har preget det siste året.
Loven skal avklare viktige prinsipielle spørsmål. Eksempler er behovet for demokratisk kontroll, hvordan Riksrevisjonen skal ledes, revisjonsarbeidets uavhengighet, vår tilgang på informasjon og allmenhetens rett på informasjon fra oss, for å nevne noe.
Et uavhengig utvalg oppnevnt av Stortinget, har utarbeidet et lovforslag. 30. november i fjor offentliggjorde de forslaget. Arbeidet er viktig og svært grundig.
Den nye loven engasjerer både oss, andre deler av revisjonsmiljøet og forvaltningen. Forslaget har vært ute på åpen høring i vinter og viktige instanser har levert høringssvar, deriblant NKRF. NKRF understreker at vi har et «faglig interessefellesskap» og ønsker at loven «… også får konsekvenser for kommunal revisjon». Det er positivt at vi drar nytte av hverandre.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen behandler nå forslaget og høringssvarene, og kommer etter planen med sin innstilling i november. Det ser vi frem til.
Strategien viser retning
Mens vi venter på loven, diskuterer og forbereder vi vår nye virksomhetsstrategi. Med loven som utgangspunkt, skal vi bestemme hvilken retning vi skal gå for å fylle samfunnsoppdraget på best mulig måte.
Vi vet at vi går inn i en tid der ressursene blir knappere. Noe av det viktigste vi gjør i strategien, er derfor å prioritere. Vi må bruke ressursene våre effektivt og ta de rette grepene.
De fire målene er tydelige. Riksrevisjonen skal
- være relevante og gi merverdi
- levere revisjon av høy kvalitet
- være en effektiv organisasjon
- være aktive og tilgjengelige i samfunnsdialogen
Mye er viktig, men særlig tre områder peker seg ut. For å nå målene skal vi de neste årene
- spesialisere revisjonsarbeidet for å kunne levere enda bedre offentlig revisjon
- utvide porteføljen vår med ulike typer revisjoner og rapporter
- ta i bruk ny teknologi for å effektivisere arbeidet vårt og få enda mer igjen for det
Kvalitetsprogrammet – et viktig bidrag for å sikre videre tillit
I august 2023 viste omdømmeundersøkelsen Traction Offentlig at Riksrevisjonen er den offentlige institusjonen i Norge som har nest høyest tillit i befolkningen. Vi blir lyttet til. Det forplikter.
Flere viktige evalueringer ble gjennomført i forbindelse med forarbeidene til ny lov. Som andre, må også vi tåle å bli sett i kortene. Det kan gjøre vondt, men vi lærer av det!
Som andre, må også vi tåle å bli sett i kortene. Det kan gjøre vondt, men vi lærer av det!
Evalueringene viser at Riksrevisjonen gjør mye godt arbeid, men også at det er områder vi må forbedre oss på. Derfor har vi satt i gang et eget kvalitetsprogram som skal gjennomføres i løpet av 2024. Vi ønsker at våre revisjoner skal bidra til en enda bedre statsforvaltning. Skal det ha legitimitet, må også vi evne å bruke evalueringer til å utvikle oss.
Uavhengig av ny lov, uavhengig av valgene vi tar i strategien; jeg er overbevist om at høy faglig kvalitet er noe av det viktigste vi må sikre videre fremover. Konklusjonene våre må være troverdige, bygge på tilstrekkelig informasjon og kunne etterprøves. Det er avgjørende for at vi skal ha den legitimiteten og tilliten vi er avhengige av. Uten den, når vi ikke frem. Det gjelder for alle oss som kontrollerer det offentlige, både på kommunalt og statlig nivå.
_________________________
Lenke til kontroll og revisjon nr. 3/2024: