Kommunene jobber godt med beredskap

Kommuneundersøkelsen 2024 (pdf) avdekker også rom for forbedring. Spesielt svak er beredskapen for informasjon til befolkningen ved bortfall av ekom. 

Selv om majoriteten nå har helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, er fortsatt mange kommuner (31 prosent) som ikke har oppdaterte analyser. Dette øker ifølge DSB risikoen for at kommunen ikke har full oversikt over alle sine risikoer og sårbarheter, og det kan bety at forebyggende tiltak glipper og at kommunen ikke har forberedt skadebegrensende tiltak hvis noe skjer.

Flere kommuner oppgir å samarbeide med nabokommunene om en felles regional risiko- og sårbarhetsanalyse. Formaliserte samarbeid om sentrale beredskapsoppgaver er noe DSB tilslutter og oppmuntrer til, presiserer samtidig at en regional ROS-analyse ikke alene oppfyller lovkravet som påligger den enkelte kommunen.

97 prosent av kommunene oppgir at de har en overordnet beredskapsplan. 25 prosent (80 kommuner) har en beredskapsplan som er revidert før 2023. Flere begrunner manglende revisjon av beredskapsplanen med at de avventer revisjon av helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse. Det kan dermed se ut til at mange kommuner ikke er oppmerksomme på at beredskapsplanen til enhver tid skal være oppdatert.

Det kan dermed se ut til at mange kommuner ikke er oppmerksomme på at beredskapsplanen til enhver tid skal være oppdatert.

Undersøkelsen viser at det er behov for å jobbe grundigere og mer helhetlig med tiltak for hvordan innbyggerne kan innhente informasjon, samt ved behov kunne komme i kontakt med nødetatene ved langvarig bortfall av strøm, mobil- og internett. Mange kommuner mangler et gjennomarbeidet planverk med gode tiltak for dette.

I spørreundersøkelsens kommentarfelt har flere kommuner pekt på at det er krevende å holde seg á jour med det omfattende samfunnssikkerhetsarbeidet som følge av knapphet på ressurser. Mangel på kompetanse innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsfaget er også noe flere rapporterer om.

Ifølge DSB er det fortsatt for lite samhandling internt i kommunen mellom de som jobber med plansaker og kommunens beredskapskoordinatorer. Manglende helhetlig oversikt internt øker blant annet risikoen for at kommunens arealplaner ikke har tatt høyde for alle sårbare områder, med det som resultat at det bygges i områder som er utsatt for skred, flom og lignende. Med stadig hyppigere ekstremværhendelser er dette et område DSB må ha søkelys på framover.

75 prosent av kommunene har etablert kommunalt beredskapsråd. DSB mener at involvering og samarbeid mellom kommune og beredskapsråd kan gi et godt grunnlag for nyttig innsikt i hvem kommunen kan tilkalle hvis det skulle oppstå en krise.

Imidlertid oppgir bare under halvparten av kommunene at de har involvert beredskapsrådet i utarbeidelsen av overordnet beredskapsplan. Enda færre (37 prosent) har involvert beredskapsrådet i øvelser. DSB er bekymret for at manglende involvering av samarbeidsaktører kan bidra til at kommunen går glipp av viktig fagkompetanse som kan bidra til å kartlegge risikoer og sårbarheter, og ekspertise som kan begrense konsekvensene i en krisesituasjon.

Ifølge DSB kan manglende samarbeid også fort føre til situasjoner der ressursene "ikke finner hverandre" i krisehåndteringen.

Ifølge DSB kan manglende samarbeid også fort føre til situasjoner der ressursene "ikke finner hverandre" i krisehåndteringen. Ulikt stammespråk er også et kjent problem.

Nøkkeltall fra kommuneundersøkelsen 2024:

• 100 prosent oppgir at de har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
• 31 prosent har en analyse som er mer enn fire år gammel
• 97 prosent oppgir at de har en overordnet beredskapsplan
• 75 prosent oppgir å ha etablert et kommunalt beredskapsråd
• 62 prosent oppgir å ha vært utsatt for alvorlige naturhendelser de siste to årene

Kilde: DSB