I hovedsak fungerer generalistkommunen bra, men det er utfordringer, skrev utvalget som skulle se på om generalistkommunen fortsatt var liv laga. NOU 2023: 9 om generalistkommunesystemet hadde den talende undertittelen Likt ansvar – ulike forutsetninger.
I stort er det selvsagt riktig å si at kommunesektoren fyller sine oppgaver godt. Innbyggerne er forholdsvis fornøyde. Kommunen står sterkt som demokratiske aktør, som myndighetsutøver, som tjenesteyter og som samfunnsutvikler.
I stort er det selvsagt riktig å si at kommunesektoren fyller sine oppgaver godt.
Tusenvis av folkevalgte arbeider jevnt og trutt med å løse store og små saker. Kommuneadministrasjonen sjonglerer avanserte velferdstjenester og lokal utvikling.
Det er likevel all grunn å se med alvor på framtiden. Vi opplever allerede et demografisk jordskjelv og store utfordringer med å møte klima- og naturkrisen. Det skjer samtidig som statsfinansene må disponeres annerledes.
Rammene til sektoren vil nok øke, men handlingsrommet vil oppleves stadig trangere for de kommunene som ikke driver effektivt. I møte med forventningsfulle, noen vil si kravstore, innbyggere, blir det tøffere å være lokalpolitiker og kommunal leder.
I møte med forventningsfulle, noen vil si kravstore, innbyggere, blir det tøffere å være lokalpolitiker og kommunal leder.
Vanskelige diskusjoner om hva som skal prioriteres og hvor det skal kuttes, er en del av politikken. Det skal og må vi tåle mye av. Jeg tror likevel vi vil få en større diskusjon om dagens generalistkommunesystem i praksis er den beste måten å organisere sektoren på.
Dette systemet bygger på prinsippet om «at alle kommuner har samme juridiske status og det samme ansvaret for de lovfestede oppgavene, uavhengig av innbyggertall, bosettingsstruktur, økonomi eller andre kjennetegn.» Det er slik generalistkommuneutvalget definerer det.
Generalistkommunesystemet er betegnelsen på det enhetlige nasjonale styringssystemet for generalistkommuner basert på dette prinsippet.
I NOU, som kom i mars 2023, kunne vi lese at mange kommuner sliter med å innfri alle lover og forskrifter som de har ansvar for. Det viste en undersøkelse Menon Economics gjorde i 2022 på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet.
Ingen av 262 kommunene som ble undersøkt, klarte å oppfylle alle lovkrav. Rapporten så på 40 utvalgte indikatorer innenfor elleve ulike områder. Lovoppfyllelsen varierte selvsagt. Spennet gikk fra 50 til 99 prosent. Snittet lå på noe over 80 prosent. Små kommuner sliter mest.
Ingen av 262 kommunene som ble undersøkt, klarte å oppfylle alle lovkrav.
Er det bra eller dårlig? Selvsagt er det ikke bra at innbyggere risikerer å ikke få lovfestede rettigheter oppfylt.
Generalistkommunesystemet innebærer jo at innbyggerne skal få noenlunde like tjenester uansett kommune.
Langt mer enn 100 kommuner har oppfyllelsesprosent under 80. Noen av disse innfrir altså bare halvparten av lovkravene. Cowboy-kommuner er begrepet kommunekonsulent Geir Vinsand gir dem.
Så skal vi huske at en kommune skal forholde seg til om lag 450 oppgaver og minst 550 oppgaver i forskrift. Det viser en oversikt som generalistkommuneutvalget fikk utarbeidet i 2021. Det er ikke tatt med marginale oppgaver. Oversikten er dermed ikke uttømmende.
Noen vil hevde at generalistkommunen i praksis er død. Antall interkommunale samarbeid kan tolkes som en indikasjon. Kommunedirektører i større regionkommuner forteller jevnlig om hvordan de strekker seg langt for å hjelpe mindre nabokommuner med å løse viktige oppgaver.
Noen vil hevde at generalistkommunen i praksis er død. Antall interkommunale samarbeid kan tolkes som en indikasjon.
Noe interkommunalt samarbeid kan både være kostnadseffektivt og sikre kvalitet. For mye samarbeid kan undergrave lokalpolitikernes mulighet til demokratisk styring med viktige tjenester.
Et flertall i generalistkommuneutvalget anbefalte større kommuner. Det ville ikke ha oppgavedifferensiering mellom kommunene. Kommuner som sliter, burde derimot bli fulgt tettere opp av staten. Tanken er en særskilt oppfølgingsordning for kommuner med store og vedvarende utfordringer. Et mindretall i utvalget sa nei fordi det mente det truer det lokale selvstyret.
Den lesverdige utredningen har vært på høring. Flere kommuner tok i høringsrunden til orde for noe annet som utvalget også pekte på, det må bli mindre statlig styring. Når så mange kommuner sliter, er det et signal om at det er for mange lovpålagte oppgaver.
Ap/Sp-regjeringen vil forsvare seg med at det er satt i gang et frikommuneforsøk og en tillitsreform. Forsøk er vel og bra, men her trengs det langt sterkere lut til hvis kommunene skal settes fri fra den omfattende statlige detaljstyringen.
Dessverre har den sittende regjeringen ikke vist vilje til noe slikt frislepp.
Generalistkommuneutvalgets utredning har ikke fått noen oppfølging i form av en stortingsmelding. Kommunestrukturdebatten er lagt død.
Stortinget er dermed ikke blitt invitert til en bred debatt om kommunesektorens utfordringer og hvordan en viktig sektor skal forbli sterk og livskraftig.
I politikken vil det være situasjoner hvor status quo er det dårligste alternativet. Jeg tror vi nærmer oss en slik situasjon på dette området. Hvis regjeringens reformvegring får vare, risikerer vi at stadig flere kommuner ikke blir i stand til å fylle sine ulike oppgaver.
Hvis regjeringens reformvegring får vare, risikerer vi at stadig flere kommuner ikke blir i stand til å fylle sine ulike oppgaver.
Det betyr et voksende press om at staten eller fylkeskommunen kan komme til å overta viktige tjenester, for eksempel innen plan-og bygning og helse- og omsorg.
Store og mellomstore kommuner vil klare seg. Noen rike småkommuner likeså. Men generalistkommunen spøker det for.
_________________________
Lenke til kontroll og revisjon nr. 4/2024: