Dette er de første klagesakene Stiftelsesklagenemnda behandler etter lovendringen gjeldende fra 1. januar 2023.
I alle de tre sakene hadde Stiftelsestilsynet fattet vedtak om å nekte registrering av kommunenes vedtak om opphevelse av boligstiftelsene, med den begrunnelse at vilkårene for opphevelse i stiftelsesloven § 55 a første ledd bokstav b – om at stiftelsen er opprettet av «én eller flere kommuner», ikke var oppfylt.
I saken fra Trondheim (2024/0757 (pdf)) ble tilsynets vedtak omgjort, og kommunens vedtak om opphevelse av Boligstiftelsen i Trondheim tillates registrert i Stiftelsesregisteret.
Kapittel 6A (§§ 55a - 55e) i stiftelsesloven gjeldende fra 1. januar 2023 - i en begrenset periode - gjelder for stiftelser som (a) «har til formål å skaffe boliger til personer som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, og derfor trenger bistand til å skaffe eller beholde egnet bolig» og (b) «er opprettet av én eller flere kommuner». Begge vilkårene må være oppfylt for at kapittel 6 A skal komme til anvendelse.
Klagesaken fra Trondheim gjaldt kommunens vedtak om opphevelse av Boligstiftelsen i Trondheim. Stiftelsestilsynet vurderte at vilkåret om at stiftelsen er opprettet av «én eller flere kommuner» i stiftelsesloven § 55 a første ledd bokstav b ikke var oppfylt, med den begrunnelse at boligstiftelsen i 2009 ble sammenslått med St. Jørgens Stiftelse, og at boligstiftelsen da fikk en oppretter som ikke var en kommune. Kommunen påklaget dette vedtaket.
Stiftelsestilsynet hadde i sin vurdering lagt til grunn at oppretter av en stiftelse på generelt grunnlag har en reell posisjon i stiftelsen som videreføres ved sammenslåingen med en annen stiftelse. Tilsynet hadde også vist til at stiftelsesloven ikke har regler som gir noen myndighet til å fjerne en oppretter fra sin posisjon, og at stiftelsesinstituttet bygger på en respekt for oppretters vilje i et evighetsperspektiv.
Stiftelsesklagenemnda var ikke enig med Stiftelsestilsynet i at det på generelt grunnlag kan fastsettes at oppretter har en slik posisjon i den overdragende stiftelsen at den videreføres i den overtakende stiftelsen ved sammenslåing.
Stiftelsesklagenemnda var ikke enig med Stiftelsestilsynet i at det på generelt grunnlag kan fastsettes at oppretter har en slik posisjon i den overdragende stiftelsen at den videreføres i den overtakende stiftelsen ved sammenslåing.
På denne bakgrunn kom nemnda til at oppretteren av St. Jørgens Stiftelse ved sammenslåingen i 2009 ikke fikk status som oppretter av Boligstiftelsen i Trondheim, slik at vilkåret i stiftelsesloven § 55 a første ledd bokstav b var oppfylt. Kommunens klage ble dermed tatt til følge, slik at kommunens vedtak om oppheving av Boligstiftelsen i Trondheim ble tillatt registrert i Stiftelsesregisteret. Nemndas vedtak er imidlertid gitt utsatt iverksettelse etter forvaltningsloven § 42.
Klagesakene fra Haugesund (2024/0597 (pdf) og 2024/0598 (pdf)) gjaldt kommunens vedtak om opphevelse av Solvang boligstiftelse og Bjørgene boligstiftelse. Stiftelsestilsynet hadde nektet registrering av kommunens vedtak om opphevelse av de to boligstiftelsene, med den begrunnelse at vilkåret i stiftelsesloven § 55 a første ledd bokstav b – om at stiftelsen er opprettet av «én eller flere kommuner», ikke var oppfylt.
Tilsynet viste til at stiftelsen var opprettet av både Haugesund kommune og Haugesund boligbyggelag, og vurderte at reglene i stiftelsesloven kapittel 6 A ikke gjelder for stiftelser som er opprettet av en kommune sammen med et boligbyggelag. Kommunen påklaget vedtaket.
Stiftelsesklagenemnda vurderte at lovens ordlyd og departementets uttalelser i lovforarbeidene, var klar på at boligstiftelser som hadde andre opprettere enn kommuner, herunder boligbyggelag, ikke kan oppheves etter reglene i kapittel 6 A, men må følge de alminnelige reglene om omdanning i lovens kapittel 6.
Stiftelsesklagenemnda vurderte at lovens ordlyd og departementets uttalelser i lovforarbeidene, var klar på at boligstiftelser som hadde andre opprettere enn kommuner, herunder boligbyggelag, ikke kan oppheves etter reglene i kapittel 6 A, men må følge de alminnelige reglene om omdanning i lovens kapittel 6.
I sakene var det ikke omstridt at boligbyggelaget var formell medstifter av boligstiftelsene. Boligbyggelaget hadde underskrevet stiftelsesdokumentet som oppretter og var registrert som oppretter i Stiftelsesregisteret. I lys av kommunens argumentasjon i saken vurderte imidlertid nemnda også om det er en forutsetning for å anses som oppretter etter stiftelsesloven § 55 a første ledd bokstav b, at boligbyggelaget har tilført stiftelsen kapital ved opprettelsen.
Nemnda viste til at lovens alminnelige utgangspunkt er et klart skille mellom den som oppretter en stiftelse, dvs. «oppretter» i lovens forstand, og den som tilfører stiftelsen kapital. Nemnda kunne videre ikke se at det var holdepunkter for annet enn at dette skillet også må være avgjørende i forhold til vilkåret i stiftelsesloven § 55 a første ledd b. På denne bakgrunn opprettholdt nemnda tilsynets vedtak.
Det kan imidlertid komme endringer i stiftelsesloven kapittel 6 A, som tillater at boligstiftelser opprettet av kommuner og boligbyggelag i fellesskap, kan oppheves.
Bakgrunnen er at Stortinget, i forbindelse med vedtakelsen av nytt kapittel 6 A i stiftelsesloven, traff følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan hjemmel for oppløsning av stiftelser som er etablert av kommune eller fylkeskommune sammen med boligbyggelag, kan utformes.»
I 2023 innhentet departementet en juridisk utredning fra professor Eivind Smith om juridiske grenser i Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) for opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommuner og boligbyggelag i fellesskap.
Smith har i sin utredning vurdert at verken Grunnloven eller EMK står i veien for å ta Stortingets anmodningsvedtak til følge.
Smith har i sin utredning vurdert at verken Grunnloven eller EMK står i veien for å ta Stortingets anmodningsvedtak til følge.
Kilde: Stiftelsesklagenemnda