Registeret over reelle rettighetshavere skal gi oversikt over opplysninger om eierforhold og kontroll over virksomheter som driver aktivitet i Norge. Virksomheter kan nå legge inn sine opplysninger om reelle rettighetshavere.
Ved å identifisere de reelle rettighetshaverne i en virksomhet, vil offentlige myndigheter, rapporteringspliktige og andre aktører med tilgang til registeret få informasjon om hvem som egentlig står bak virksomheten. Målet er at større åpenhet skal motvirke misbruk av virksomheter til økonomisk kriminalitet. Dette vil også være med på å gi det seriøse næringslivet rettferdige konkurransevilkår, og være et nyttig virkemiddel i utøvelsen av myndighetskontroll over næringslivet.
Ved å identifisere de reelle rettighetshaverne i en virksomhet, vil offentlige myndigheter, rapporteringspliktige og andre aktører med tilgang til registeret få informasjon om hvem som egentlig står bak virksomheten.
Selskaper og andre juridiske enheter kan registrere opplysninger i det nye registeret fra 1. oktober, både via et skjema i Altinn og maskinell innrapportering. Plikten til å registrere trer samtidig i kraft. Virksomheter som ikke oppfyller rapporteringsplikten, innen 31. juli 2025, risikerer å få tvangsmulkt.
Ved åpningen av registeret vil det ikke ligge informasjon som er klar til å hentes ut. Det skjer først når virksomheter legger inn sine reelle rettighetshavere. Etter hvert som virksomheter oppfyller registreringsplikten, og senest innen 31. juli neste år, vil registeret bli en viktig kilde til informasjon om eierskap.
De som vil få tilgang til opplysningene i registeret er offentlige myndigheter, rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, media, sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med økonomisk kriminalitet, og høyere utdanningsinstitusjoner.
Loven gir departementet vid hjemmel til å regulere innsyn, slik at det ved behov skal kunne utvides eller innskrenkes hvem som får innsyn.
Kilde: Brønnøysundregistrene