Forskriften gjelder f.o.m. budsjett- og regnskapsåret 2025. Det vil si at forskriften må legges til grunn for utarbeidelsen av årsbudsjettet 2025 og økonomiplanen 2025-28.
Forskriften slår fast at budsjett- og regnskapsenhetene i kommunene og interkommunale selskaper skal ha et driftsbudsjett som minst dekker minimumsavdrag beregnet etter forskriftens regler. Tilsvarende skal driftsregnskapet belastes med avdrag minst tilsvarende minimumsavdraget.
Kravet til budsjettmessig dekning og regnskapsmessig belastning av minimumsavdrag gjelder ikke for kommunale foretak (KF) og interkommunale selskaper (IKS) som følger regnskapsloven. De øvrige bestemmelsene i forskriften gjelder imidlertid også for disse.
Forskriften åpner likevel for at et KF kan belastes med mindre avdrag enn foretakets minimumsavdrag, dersom kommunekassen, et annet eller andre KF i samme kommune til sammen har avdrag som er tilsvarende høyere. Forutsetningen er at kommunestyret selv har fastsatt at et KF kan ha avdrag som er lavere enn minimumsavdraget. Det skal også opplyses om i note til foretakets årsregnskap at unntaket er benyttet.
I reglene om beregning av minimumsavdraget er det åpnet for at lån til tomter og andre varige driftsmidler som ikke er avskrivbare, kan holdes utenfor beregningen av minimumsavdraget. Slike lån kan i stedet gis en særskilt avdragstid på 50 år. Tilsvarende vil gjelde dersom en budsjett- og regnskapsenhet har langsiktig gjeld, men ikke har avskrivninger og avskrivbare anleggsmidler.
Kravet til faktisk betaling av minimumsavdraget påhviler rettssubjektet, dvs. kommuner (bestående av kommunekassa, KF, KO og IPR som ikke er egne rettssubjekt og lånefond) og hvert enkelt interkommunalt politisk råd (IPR) som er eget rettssubjekt, kommunalt oppgavefellesskap (KO) som er eget rettssubjekt og IKS.
Lenke til Veileder til minimumsavdragsforskriften: