Høyesterett bekrefter i dommen at kommuner generelt står fritt til å starte og drive økonomisk aktivitet.
Dersom den økonomiske aktiviteten skjer i grenseoverskridende konkurranse i EØS-området, må imidlertid finansieringen av den økonomiske aktiviteten skje i tråd med statsstøttereglene.
Når folkevalgte i kommuner velger å etablere en økonomisk aktivitet, knytter det seg stort sett alltid til utpregede lokale tilbud av hensyn til innbyggerne i kommunen. I mange tilfeller er det ikke tale om noen mulig påvirkning på samhandelen i EØS. Høyesteretts dom bekrefter at så lenge de lokale tilbudene ikke er egnet til å påvirke samhandelen i EØS-området, så kommer ikke statsstøttereglene til anvendelse.
Høyesterett kom til at Frogn kommunes tiltak kunne påvirke samhandelen på bakgrunn av en konkret vurdering. Grunnen til at Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom, var at lagmannsrettens dom bygget på en uriktig forståelse av det såkalte fordelsvilkåret i statsstøttebegrepet.
Grunnen til at Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom, var at lagmannsrettens dom bygget på en uriktig forståelse av det såkalte fordelsvilkåret i statsstøttebegrepet.
Høyesteretts dom tilsier samtidig at finansiering av økonomisk aktivitet internt i kommunen kan falle innenfor såkalt meldepliktig støtte etter støtteprosessloven § 4 (Lovdata). Dette forutsetter at alle seks vilkår i statsstøttebegrepet er oppfylt.
Høyesteretts strenge tilnærming på dette punkt er ikke forankret i ESAs praksis. Høyesteretts syn er imidlertid ikke bindende for ESA eller EFTA-domstolen. Selv om det er uklart hvordan disse EØS-organene vil vurdere meldeplikten, må kommuner forvente at nasjonale domstoler og statlige klageorganer inntil videre vil forholde seg til Høyesteretts syn.
Kilde: KS