NKRF reiste i brev av 5. februar 2024 (pdf) spørsmål om merverdiavgiftskompensasjon for den offentlige tannhelsetjenesten overfor Skattedirektoratet.
I en uttalelse fra 2009 konkluderte Skattedirektoratet med at kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4 innebærer at fylkeskommunene ikke kan kreve kompensasjon for merverdiavgift til anskaffelser knyttet til behandling av voksne betalende pasienter, da slik virksomhet er i konkurranse med private tannleger.
I etterkant av denne uttalelsen er tannhelsetjenesteloven endret, slik at fylkeskommunene har plikt til å tilby tannhelsetjenester mot betaling i områder av fylket der det ikke foreligger annet tilstrekkelig tilbud.
Skattedirektoratet viser i sitt svar av 27. november 2024 til NKRF (pdf) at ESA har vurdert de endringene som er gjennomført i tannhelsetjenesteloven, og at det ikke er omfattet av statsstøtteforbudet dersom produksjonen av de tjenester som er nevnt i lovens § 1-3 annet ledd andre punktum, dvs. tannhelsetjenester til voksne pasienter mot betaling i områder av fylket der det ikke foreligger annet tilstrekkelig tilbud, tilføres offentlige midler av økonomisk verdi.
Skattedirektoratet antar også at den lovfestede plikten fylkeskommunen har til å sikre tannhelsetilbud, mot betaling, i strøk uten annet tilstrekkelig tilbud, må antas å bety at fylkeskommunen ikke er i konkurranse med private virksomheter som ikke har rett til kompensasjon. Fylkeskommunen anses derfor å ikke rammes av konkurranseregelen i kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4, for disse tilfellene.
Videre vurderer Skattedirektoratet hvordan fordeling mellom kompensasjonsberettiget og ikke-kompensasjonsberettiget virksomhet kan gjennomføres. Skattedirektoratet påpeker at det er den faktiske bruken på anskaffelsestidspunktet som er avgjørende for hvordan fordelingen og den forholdsmessige kompensasjonen skal beregnes. Fordelingen kan for eksempel skje ved beregning av tidsmessig bruk.
I NKRFs henvendelse var det spurt om tannlegenes og tannpleiernes direkte behandlingstid på den enkelte pasient kan brukes som grunnlag for fordeling. Skattekontoret er enig i at det kan være nyttig å fordele basert på det som kan indikere bruken av anskaffelsen i både kompensasjonsberettiget bruk og annen bruk.