I tolkningsuttalelsen (pdf) til ØVKR gir KDD avklaringer på spørsmål om kommunedirektørens uttalelsesrett i forbindelse med forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll.
Har kommunedirektøren rett til å uttale seg to ganger til forvaltningsrevisjonsrapporter?
Det første spørsmålet fra ØVKR handler om forholdet mellom forskrift om kontrollutvalg og revisjon § 14 første ledd og kommuneloven § 23-5 andre punktum, inkludert om kommunedirektøren har rett til å uttale seg to ganger til forvaltningsrevisjonsrapporter.
Etter forskriften har revisor en plikt til å sende utkast til forvaltningsrevisjonsrapport til kommunedirektøren for uttalelse. Bestemmelsen sier imidlertid ingenting om at det bare er i visse saker kommunedirektøren skal få uttale seg til utkast, og kan dermed ifølge departementet forstås som at alle utkast til forvaltningsrevisjonsrapporter skal til kommunedirektøren.
Departementet mener likevel det er holdepunkter for at uttalelsesretten etter forskriften § 14 første ledd kan forstås noe innskrenkende, slik at det bare er utkast til rapporter som dreier seg om forhold administrasjonen helt eller delvis har ansvar for som skal oversendes til uttalelse.
Departementet viser til at formålet med bestemmelsen er å opplyse saken og kontradiksjon. I saker hvor kommunedirektøren ikke har noe ansvar, er det rimelig å legge til grunn at revisjonen ikke plikter å oversende utkast til rapport.
Departementet viser til at formålet med bestemmelsen er å opplyse saken og kontradiksjon.
I tillegg til formålet med bestemmelsen, mener departementet at § 14 andre ledd gir en viss støtte til en slik forståelse. I andre ledd framgår det at revisor skal sende et utkast til forvaltningsrevisjonsrapport til uttalelse til kommunale foretak, aksjeselskap eller interkommunale selskap som er gjenstand for forvaltningsrevisjon.
Dersom forvaltningsrevisjonen utelukkende dreier seg om forhold i et foretak eller selskap, framstår det lite hensiktsmessig at kommunedirektøren i tillegg må forelegges saken, siden saken vil bli tilstrekkelig opplyst gjennom uttalelsen fra det aktuelle foretaket eller selskapet.
Departementet viser til at en slik forståelse ble lagt til grunn da forskriften ble sendt på høring, se kapittel 3.2.7 i høringsnotatet (pdf). Selv om høringsnotater i seg selv ikke har stor rettskildemessig vekt, gir det uttrykk for hva som må antas å ha vært formålet med forskriftsbestemmelsen da den ble vedtatt.
Departementet har dermed kommet til at ordlyden i forskriften § 14 første ledd skal forstås noe innskrenkende og legger til grunn at plikten revisjonen har til å forelegge saken for kommunedirektøren, gjelder forhold administrasjonen helt eller delvis har ansvar for.
I noen tilfeller vil dette bety at utkastet til rapport både skal sendes til et selskap/foretak og til kommunedirektøren, for eksempel hvis forvaltningsrevisjonen dreier seg om samhandlingen mellom selskapet/foretaket og administrasjonen.
Hvis forvaltningsrevisjonen utelukkende dreier seg om forhold i et selskap eller foretak, har revisjonen derimot ikke noen plikt til å sende saken til kommunedirektøren.
Hvis forvaltningsrevisjonen utelukkende dreier seg om forhold i et selskap eller foretak, har revisjonen derimot ikke noen plikt til å sende saken til kommunedirektøren. Uttalelsesretten etter forskriften § 14 kommer i tillegg til uttalelsesretten etter kommuneloven § 23-5, som gjelder for saker som skal oversendes til kommunestyret.
Etter § 23-5 omfatter kommunedirektørens uttalelsesrett den ferdigstilte forvaltningsrevisjonsrapporten. Kommunedirektøren skal få oversendt forvaltningsrevisjonsrapporten før kontrollutvalget behandler saken. Det er derfor riktig at forvaltningsrevisjonsrapporter i en del tilfeller skal sendes til kommunedirektøren for uttalelse to ganger.
Den første gangen gjelder uttalelsesretten utkastet til en rapport som fremdeles er under utarbeidelse, og den andre gangen gjelder uttalelsesretten kontrollutvalgets behandling av saken som skal oversendes til kommunestyret.
Den første gangen gjelder uttalelsesretten utkastet til en rapport som fremdeles er under utarbeidelse, og den andre gangen gjelder uttalelsesretten kontrollutvalgets behandling av saken som skal oversendes til kommunestyret.
Har kommunedirektøren har rett til å uttale seg til gjennomførte forvaltningsrevisjoner eller eierskapskontroller med selskaper kommuner har eierinteresser i før kontrollutvalget behandler saken?
Det andre spørsmålet fra ØVKR handler om kommunedirektøren har rett til å uttale seg til gjennomførte forvaltningsrevisjoner eller eierskapskontroller med selskaper kommuner har eierinteresser i (aksjeselskap og interkommunalt selskap) før kontrollutvalget behandler saken.
Departementet legger til grunn at kommuneloven § 23-5 andre punktum innebærer at kommunedirektøren alltid skal gis anledning til å uttale seg i saker som etter § 23-5 første punktum eller forskrift om kontrollutvalg og revisjon skal oversendes til kommunestyret.
Det vil si at kommunedirektøren skal gis anledning til å uttale seg i saker som gjelder «resultatene» av kontrollutvalgets «arbeid», og i saker som etter forskriften §§ 3, 4 eller 5 skal oversendes kommunestyret. Dette inkluderer alle forvaltningsrevisjoner og eierskapskontroller. Bestemmelsen i § 23-5 gir ingen unntak for forvaltningsrevisjoner eller eierskapskontroller knyttet til selskap kommunen har eierinteresser i.
Det vil si at kommunedirektøren skal gis anledning til å uttale seg i saker som gjelder «resultatene» av kontrollutvalgets «arbeid», og i saker som etter forskriften §§ 3, 4 eller 5 skal oversendes kommunestyret. Dette inkluderer alle forvaltningsrevisjoner og eierskapskontroller.
Departementet viser ellers til at det i to tidligere tolkningsuttalelser har gjort rede for sin forståelse av kommuneloven § 23-5 andre punktum, ref. 20/2919 og 20/2882.
Hvordan bør kommunedirektørens uttalelsesrett til saken praktiseres?
I tilknytning til de to foran nevnte uttalelsene kom NKRF med følgende uttalelse til sine bedriftsmedlemmer i eINFO 21/1 (pdf):
Når det gjelder spørsmålet om hvordan kommunedirektørens uttalelsesrett skal praktiseres, vil vi legge vekt på følgende:
- Når det gjelder kommunedirektørens anledning til å avgi uttalelse, anbefaler vi skriftlighet, både for kontrollutvalgets og kommunedirektørens skyld. Dette kan gjøres ved at kommunedirektørens uttalelse vedlegges sakspapirene som går til kontrollutvalget. Men det kan også avtales andre løsninger, for eksempel ved at kommunedirektøren får kopi av innkalling og dagsorden til kontrollutvalgets møte, og på eget initiativ avgir uttalelse der det ansees nødvendig.
- Uansett hvilken form som velges, må det være oppslutning om den framgangsmåten man velger i hver enkelt kommune eller fylkeskommune, dvs. enighet om prosedyrene mellom de involverte partene.
- I kommuner eller fylkeskommuner med parlamentarisme kan det være praktisk utfordrende å oppnå enighet om prosedyrene for praktisering av den aktuelle lovparagrafen, men en mulighet kan være at det inngås avtale med kommunerådsleder/fylkesrådsleder/byrådsleder om hvordan uttalelsesretten skal praktiseres.
Når det gjelder spørsmålet om hvem som skal innhente uttalelse fra kommunedirektøren, vil NKRF anbefale at dette gjøres av kontrollutvalgets sekretariat.
Dette temaet er også omtalt i Anbefaling for god skikk og praksis i kontrollutvalgssekretariatene – bestilling, behandling og oppfølging av forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll (pdf), jf. pkt. 30.
Lenke til KDDs brev av 8. november 2024 til ØVKR om kommuneloven § 23-5: